Silje Gaupseth og Silje Solheim Karlsen hadde fredag formiddag et kort foredrag om det som kanskje er Norges første homoroman. (Foto: Bjørn M. Lyng)

 

Nesten hundre år etter utgivelsen får romanen om Odd Lyng stadig mer plass i norsk kulturhistorie.

 

Bjørn M. Lyng, Altaposten

 

I 1924 skrev altaværingen Alf Martin Jæger romanen «Odd Lyng», den første norske boka som på noen måte forsvarte en homofil legning. Boka var tema under et lunsjseminar på UiT på fredag, i forbindelse med Alta Pride. Ruijan Kaiku har tidligere skrevet om Jæger på grunn av hans kvenske bakgrunn.

Les også: Alf Martin Jæger – kvensk homopioner

Skammen sitter fortsatt

Odd Lyng handler om en journalist og kunstmaler. Han har nylig ankommet en by, som kan minne om Tromsø, og blir raskt forelsket i en elev på gymnaset. Odd betrakter seg som et kvinnehjerte i en mannskropp.

På denne tida, hvor homoseksualitet omtales som en sykdom, fører dette til en reise inn i seg selv, og mye selvforakt.

Alf Martin Jæger ble født i Alta i 1895, og hadde kvensk bakgrunn. Faren var fra Hammerfest, og moren fra Øvre Alta. Her ser vi Alf Martin Jæger som ung, og forsiden på romanen hans. (Fotograf: Ukjent. Bildet av Jæger er hentet fra boken «Balsfjorden og Malangens historie, 1830-1920: Fram mot økt sjølstyre, bind 2» av Anders Ole Hauglid.)

– Jeg tror beskrivelsene om homoseksualitet heldigvis er ganske utdaterte. Følelsen av skam vet vi at mange unge sitter med, mens de lurer på om de skal komme ut. Jeg tror vi har fått litt mer forståelse for at det finnes et seksuelt mangfold, og at det ikke er farlig å leve det ut, forteller Silje Gaupseth, førsteamanuensis og daglig leder på Polarmuseet i Tromsø.

– Aksepten av homoseksuelle i dag vet vi er bra, det viser statistikken. Men så har man skrekkelige hendelser som i Oslo, så vi vet at frontene i debattene har blitt ganske harde.

Fortielsen

Ut ifra det foredragsholderne vet, fikk ikke romanen noen særlige følger for forfatter Jæger, muligens fordi mottakelsen på 20-tallet var så liten.

– Sannsynligvis var det en fortielse rundt det. Det ble ikke den debatten som man kanskje håpet på i samtida. Så vet vi at han var respektert i lokalsamfunnet, og at han også skrev et veldig tydelig debattinnlegg i 1928, der han tok til orde for avkriminalisering av homofili, sier professor Silje Solheim Karlsen.

– Hvilken plass har boka, eller burde den ha, i homokampen?

– Den har egentlig gått fullstendig under radaren hos de aller fleste. Den ble løftet fram på 90-tallet, uten at den ble veldig kjent da heller. Så har det vært skrevet litt om den de siste fem årene. Man må bare få det ut, tror jeg, svarer Solheim Karlsen.

– Jeg får ofte spørsmålet om dette er stor litteratur. Det er ikke Hamsun, men det er en stor hendelse i kulturhistorien, der burde denne romanen ha en stor plass.