– Det var mye arbeid

Det var mektig mye å gjøre, men Arne kom i mål. (Foto: Arne Hauge)

 

Arne Graven har gjort mye nevenyttig i sitt liv. Da tiden omsider var inne for restaurering, visste folkene bak Repokoski-fjøsen hvem de ville ha tak i.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Den laftede torvtaks-fjøsen i Repokoski er særlig unik fordi det er få bygg igjen i Finnmark som viser byggeskikken fra før krigen. Den anses som et viktig bidrag til å forstå både kvensk og samisk kulturhistorie, samt bosettingshistorie, samfunnsliv og samhandling.

Når det gjelder alder på bruket, så kunne museumsleder Siv Marit Turi fra RiddoDuottarMusat under høstens fredningsmarkering vise til at det etter sigende skal være funnet en stokk med tallet 1772 innrisset. I alle fall har datering av tømmeret gitt årstallet 1862.

Tømmer som passer

Gjennom restaurering ble også byggeteknikk og materialbruk dokumentert. Fjøsen har gjennomgått flere endringer. I 1960-årene ble det lagt gulv av flyplassplank, og et nøkternt tilbygg kom til. Fjøsen hadde opprinnelig torvtak, men fikk senere bølgeblikk før restaureringen tilbakeførte torvtak. Mannen som egenhendig sto for alt arbeidet med fjøsen, var håndverker Arne Graven.

– Det første jeg måtte gjøre, var å finne tømmer som passet. Det var vanskelig å finne, sier Graven, som lette i Karasjok-skoger hvor mye av kvalitetsstømmeret dessverre er felt. Han lette etter hogstmoden «blomkålfuru» med mye god kjerneved. Han fant de rette stokkene på steder hvor hogstmaskinene ikke klarer å komme til, så var det å dimensjonere stokkene og skifte ut det som var råttent i Repokoski-fjøsen.

Husmose

– Jeg økset det til så det ble likedan som resten av tømmeret i fjøsen, bekrefter håndverkeren. Han måtte også spunse stokker, det vil si sette inn et stykke i erstatning for det som er borte eller så råttent at det må skiftes ut.

– Mellom stokkene har jeg brukt husmose. Den desinfiserer treverket, det vil ikke råtne der den er brukt. Man skal ikke spare på husmose, men legge rikelig inn og skjære bort det stikker på utsiden langsmed stokken. Blir det hengende vil vær og vind med årene slite ut mosen fra mellom stokkene, sier Graven, som bekrefter at mose ble brukt i den opprinnelige fjøsen, og at mosen sterkt bidro til å bevare bygget. Til prosjektet lagde Graven seg en hånddrevet moserense-maskin, en nettingtrommel som sveives rundt så rusket detter ned. Før legging dypper han mosen i vann for å drepe bakterier, så «knyter han mosen i neven» og legger den på.

Fra et jorde

Under torvtaket ligger det hele og usprukne flak av oljeholdig bjørkenever. Minst tre lag never, Graven la fire, fem så fjøsen skal stå i hundrevis av år. Legg nevertaket i sollys og hold flakene opp mot lyset for å sjekke for sprekker. Den dårligste nevra legges øverst. Legg torva på «skrotnevra», lyder rådet.

Gresset til torvtaket hentet Arne fra et jorde i nærheten. Han skar selv ut de presise stykkene. Torvhald måtte taket naturligvis ha, så torva ikke rauser av. Haldet er av malmfuru, de vil holde «om så kor lenge», sier eksperten.

Solid dør til fjøsen laget han også, med skråstilte labanker. Han brukte trenagler fra fururot full av harpiks, og tapping som metode. Det er spiker kun i dørhengslene. Hengsler som Graven tegnet opp og fikk smidd av en kyndig smed.

Veldig mye arbeid

Arne viser oss rundt også inne, viser hvor de småvokste kyrne og hestene sto. Frauluka ut gjennom veggen har han rekonstruert, og ennå fins kjettingstubbene som dyrene ble festet med. Han viser oss hjemmelaget seletøy og hoggestabbe og mye annet. Prater om økse-kløyvde halvkløyvinger lagt i taket, om håndhøvling av not og fjær, om støttestag og kort sagt om alle de triks og teknikker de mestret før i tiden, som han måtte gjenskape.

– Veldig mange detaljer og veldig mye arbeid, bekrefter den nevenyttige karen, særlig fordi målet var å restaurere så tidsriktig som mulig.

– Om det så kommer en orkan, så skal ikke det her røres, sier altmuligmannen om styrken i konstruksjonen i den restaurerte fjøsen i Repokoski.

Vi og mange med oss sier til Arne Graven som sant er: Bra jobbet!