Musiker Mellem. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
Fra en «ensom svale» til et voksende kulturfellesskap: Kristin Mellem mener Paaskiviikko har bidratt til en ny giv for det kvenske.
Kjærstin Berntzen
kjaerstin@ruijan-kaiku.no
– Paaskiviikko og alt det som skjer rundt Halti har betydd, og betyr, enormt mye for meg, sier Kristin Mellem.
I helga bidro hun både under jubileumsforestillingen til Kyläpeli og under jubileumskonserten til Paaskiviikko.
Hun har en sterk tilknytning til Nord-Troms, og særlig til røttene i Storfjord.
– Det er derfra jeg har den kraften som det kvenske er, og Nord-Troms betyr kolossalt mye for meg.
Fra ensom svale til ny giv
Mellem har i mange år jobbet med kvensk musikk og kultur, lenge før den første Baaskifestivalen/Paaskiviikko så dagens lys. Med den aller første festivalen begynte noe å endre seg.
Mellem under Paaskiviikko sin jubileumskonsert på Halti. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
– Før var jeg mer som en ensom svale, og hadde ikke noe kvensk miljø. Men jeg jobbet med den kvenske musikken og spilte den. At det så begynte å dukke opp noen som ville lage en festival, og at Halti ble bygd, det var en ny giv for det kvenske.
– Det er en kolossal livskraft som har kommet med dette, spesielt for Nord-Troms, men også for hele Ruija.
For Mellem har kunsten og festivalene vært viktige for å nå ut med kvensk kultur.
– Det kunstneriske er fantastisk viktig for å spre det kvenske. Kunstnere og musikere jobber mye med musikken eller kunsten sin, og så er det kjempeviktig at det finnes noen som arrangerer, som steller i stand en festival eller legger en turnéplan.
– Kvenene er en så stor del av befolkningen her nord, og dette er bare begynnelsen.
Som en ledestjerne
Den første kvenkulturfestivalen kom som et initiativ fra Johanne Sommersæter, som på den tiden ledet det som senere ble Halti kvenkultursenter. Mellem beskriver senteret på Hansinkentää som en slags ledestjerne.
– Halti kvenkultursenter betyr utrolig mye for den veksten vi har sett. Spesielt i Troms, men også for hele landet.
Hun bidro med både musikk og sang under konserten. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
– Det jeg virkelig ser for meg i framtiden, er at tilsvarende kvenkultursentre kommer opp flere steder. At vi får språk- og kultursentre. Det er jo der vi kan bygge den kvenske sjelen videre, der vi kan møtes og oppleve å være i det kvenske og bli en synlig og hørbar del av samfunnet. Det kjemper vi for.
For henne handler slike møteplasser ikke bare om å dyrke og videreutvikle kulturen, men også om fellesskap og samfunnsbygging.
– Det handler om at man tilfører samfunnet noe godt, og at man også ønsker andre velkommen inn i det. Det er kjempeviktig samfunnsbygging. I tillegg er det en viktig arena hvor generasjonene møtes. Det peker inn mot framtiden, og det gjør oss veldig optimistiske og glade for å få være med i slike sammenhenger.
Og nettopp i fellesskapet mener Mellem at mye av kraften ligger.
– Det er når vi er ilag at vi er sterke. Når vi samarbeider og møtes om det vi er glad for å ha hos oss. Når vi utvikler de tingene, er det da vi løfter det kvenske.
Les også:
