Elever fra Finland bygger opp gammelkirka i Máze

Sekstenåringen Andri Seredenko har sammen med Markus Ivanof og lærer Kauko Pahajoki tatt på seg oppgaven med å få den gamle kirka i Máze til igjen å skinne. (Foto: Lill Vivian Hansen)

 

Det var aldri et alternativ å stoppe opp i arbeidet. Flinke elever fra vårt granneland ble løsningen.

 

Lill Vivian Hansen | lill@altaposten.no

 

På den gamle kirketomta i Máze jobbet lærer Kauko Pahajoki (63) og elevene Markus Ivanof (56) og Andri Seredenko (16) tidligere i høst med å gjenreise det gamle kirkebygget. De er fra Ammattiopisto Lappia – videregående skole i Muonio, og tråkket til etter at bygginga i sommer stoppet opp. Fordi Samisk videregående skole og reindriftsskole trakk seg ut av prosjektet.

Men for museumsleder for RiddoDuottarMuseat i Kautokeino og prosjektleder Johan Aslak Hætta var det aldri et alternativ å stoppe prosjektet. Kirka skal bli en kopi av den første kirka som ble bygget i Máze tidlig på 1700-tallet, og innviet under navnet «Maze Zion» i 1721. Kirka ble revet i 1768. «Byggetegningene» er en beskrivelse av kirkebygget i boka «Máze Zion».

Læreren kan fortelle at den gamle byggeteknikken lever i beste velgående i vårt naboland.

Taket igjen

Pahajoki har vært lærer på den videregående skolen i Kautokeino, og har vært med på kirkeprosjektet fra starten. Nå har han valgt å gjøre unna de siste årene før pensjonsalderen som lærer i den videregående skolen i Finland.

Etter to uker på byggeplassen var det i oktober bare taket som gjensto før bygget var lukket, noe de håpet å få på plass i løpet av kort tid. Over bærebjelkene skal det slås panel, deretter bjørkenever, før torva legges på til slutt.

Pahajoki sier at dette er den fine delen av arbeidet – å «pusle» opp kirka. Elevene fra videregående i Kautokeino har nemlig sørget for at alle materialene de trenger allerede er på byggeplassen.

Bårehuset

Den opprinnelige kirka ble i sin tid kjøpt fra Talvik og fraktet til Máze. Materialer til den «nye gamle» kirka kommer både fra Finland og Máze. Inngangspartiet og sakristiet er det gamle bårehuset i bygda.

– Vi fikk det gamle likhuset og har delt bygget i to, slik at vi fikk både inngangsparti og sakristi, forklarer Pahajoki.

«Áiti»

Kirkerommet er en gammel «áiti» (frittstående bygg/redskapsbod) som ble laftet opp i Nunnanen like etter andre verdenskrig. Håndverkerne har laftet med de verktøyene de hadde tilgjengelig etter at tyskerne forlot Nord-Finland på tampen av andre verdenskrig.

– De hadde ingenting, bortsett fra øks og sag. Så de har laftet slik de gjorde på 1700-tallet, forklarer Pahajoki.

– Jeg fant den gamle áiti-en i Nunnanen. Da jeg målte den var den like stor som kirka, nesten på centimeteren. Presten mente at Han hadde en hånd med i spillet. Dette var Guds verk, smiler Pahajoki.

– Vi kunne også valgt å bruke nye materialer, men det villet tatt 100 år før det så gammelt ut.

Innredning

Det vil gjenstå arbeid til våren. Utvendig skal det settes opp stein rundt kirkebygget og det skal bygges trapp. I tillegg må det ryddes på kirketomta. Alt arbeid innvendig, som innredning og altertavle, vil også stå over vinteren.

– Vi søker penger til dette nå og håper vi får finansiert dette, sier prosjektlederen.

Historisk viktig

Kirka ble i sin tid bygget for å styrke dansk/norsk suverenitet, og har derfor også nasjonal interesse.

I «Samisk skolehistorie 3» kan vi også lese at det på 1600-tallet ikke var klare grenser på Nordkalotten, og at det i noen områder var to eller tre stater som stridde om makta.

– Størst innflytelse hadde den staten som fikk satt opp kirke. Det var representanter for den svenske staten som fikk satt opp den første kirkehytta i Kautokeino år 1650 og den første virkelige kirka i 1701. Nå gjaldt det for Danmark–Norge å demme opp for svensk ekspansjon så ikke Sverige skulle nå ned mot sjøen, heter det i artikkelen.

Her kan vi også lese at det ble drevet skole I tilknytning til kirka.

Kvensk bygg

Alf E. Hansen har studert og dokumentert kvensk byggeskikk de siste 50 årene, og er ikke i tvil om at det historiske viktige kirkebygget som i sin tid ble kjøpt fra Talvik, hadde kvensk opphav. Han viser til kvensk bosetting i Talvik, samt at «tall» er det svenske ordet for «furu», derav Talvik.

– Dette er selvfølgelig kvensk byggeskikk. Det var naturlig at folk med kvensk bakgrunn foresto denne typen arbeid. Når det skulle bygges henvendte de seg til kvenene. Selv om bygget er knyttet til samene, var det kvenene som sto for bygginga, fastslår Hansen.

Dermed dukker det opp et lite paradoks med den dansk/norske suverenitetsmarkeringa i Màze. Bygget som etter alle solemerker ble laftet opp av svenske kvener og satt opp som kirkebygg i Màze, skulle demme opp om svensk ekspansjon.

– Jeg mener dette kapellet var det første i Finnmark. Slike suverenitetsmarkeringer ble høyt respektert av områdene rundt, sier Hansen.

«Aitta» – lite stabbur

Laftemetoden som er brukt på den «nye gamle» kirka er den enkleste og mest brukte metoden å lafte på, med klassiske åpne lafteknuter.

Det kvenske ordet for et lite stabbur er «aitta», ikke ulikt det samiske «àiti». Bygget ble brukt til å oppbevare mat, og laget for fastboende. Til flyttsamene ble det laget en portabel aitta, som enkelt kunne reises opp og tas ned etterhvert som samene flyttet. Hansen viser også til dokumentasjon fra 1600-tallet som viser at samene brukte ordet «bure», etter det nordiske ordet stabbur. Hansen mener «àiti» er en omskrivning av den kvenske orden «aitti».

– Det finnes mye skriftlig dokumentasjon rundt dette. På denne tiden var det ikke pengehushold, og aitti-ene ble brukt til byttehandel, forklarer Hansen.

Den tradisjonelle aitta-en ble jordet med en påle, og rommet der maten ble oppbevart var trukket opp fra bakken, slik at ikke dyr fikk tilgang til maten.

– Tar vare på historien

Hansen registrerer også at det ikke brukes tid på de gamle byggeteknikkene i undervisningssammenheng. Han mener historikken bidrar til at man ser sammenhengene, og kunne bidratt til en bredere kunnskap i fagmiljøene. Vi trenger å få seriøs uhildet forskning rundt kvensk byggeskikk.

– Behovet for å ta vare på kulturminnene, også med den tradisjonelle byggemetoden øker fra dag til dag. At de nå bygger opp igjen den gamle kirka I Màze er flott, og illustrerer at historien tas vare på, sier Hansen.