Enstemmighet over hele linja

Møtelederne Trond Stubberud og Bernt Isaksen gjennomførte landsstyremøtet stødig og effektivt sammen med møtesekretærene Kai Petter Johansen og Tomi Vara. (Foto: Heidi Nilima Monsen)

 

Sakene under NKFs landsstyremøte i Kiruna banket gjennom i rekordfart.

 

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

 

Lørdagens landsstyremøte i Norske kveners forbund, Ruijan kveenilitto, går sannsynligvis inn i historien som det raskeste og med mest enighet.
– Så lenge jeg har vært med i organisasjonen har jeg aldri opplevd et så raskt og et så enig landsstyremøte, konstaterte generalsekretær Ivar Johnsen da møtet var slutt. Han krediterer blant annet solid møteledelse av Trond Stubberud og Bernt Isaksen. Møtet startet klokken 12.00 lørdag 27. april, og ble avsluttet rett etter klokken 17.00.

Deler av møtet ble for øvrig holdt på kvensk, deriblant oppropsrunden ledet av Trond Stubberud, budsjettsintroduksjonen ved Jan Daleng, og Jens Pedersens innledning av saken om Kvensk Råd.

Særdeles aktivt år
I styrets beretning og årsberetningene fra de ulike kvenforeningene kom det fram at 2018 har vært et svært aktivt år, med mange møter og ulike aktiviteter. Blant annet har det kommet på plass et par nye kvenforeninger i Midt Norge og Nordreisa. I tillegg ble KMDs målrettete plan for kvensk språk lansert, flere nye språksentre har blitt etablert det siste året, samtidig som opprettelsen av Sannhets- og forsoningskommisjonen har ført til mye ekstra møte- og reisevirksomhet for organisasjonen. Blant annet måtte NKF-RK se seg nødt til å omrokere midler siste år nettopp på grunn av opprettelsen av Sannhets- og forsoningskommisjonen.
– Forbundsstyret har valgt å være sparsommelig i forhold til forbundsstyremøter for å holde kostnadene nede, i og med at 2018 var et særdeles aktivt år i forhold til mange andre møter, først og fremst med ulike offentlige myndigheter. Dette har medført kraftig vekst i kostnader til møtevirksomhet. En større reisevirksomhet i forbindelse med innspill til sannhetskommisjonen medførte betydelig kostnad, kunne generalsekretær Ivar Johnsen fortelle da regnskap og årsberetning ble presentert.

Omlegging av regnskapssystem
Tidligere i vinter anslo generalsekretæren at organisasjonen kunne få et underskudd i hundretusenkronersklassen, nettopp på grunn av forarbeidet i forhold til sannhetskommisjonen. Likevel klarte NKF-RK ved årsskiftet å få et regnskap som gikk i pluss med rundt 40.000 kroner.
– I løpet av siste år har vi byttet regnskapsfører og regnskapssystem, noe som har ført til en meget spesiell situasjon for oss. Regnskapet har vært i henhold til kontantprinsippet, noe som gir et overskudd på kroner 40.115. Men vi går nå over til å føre regnskapet på en annen måte, noe som vil gi et bedre bilde av økonomien, blant annet ved at vi kostnadsfører ubrukte prosjektmidler. Dersom vi hadde gjennomført dette systemet for 2018 ville årsregnskapet vist et underskudd på kroner 91.385, og ikke pluss, forklarer generalsekretæren.
Landsstyret vedtok så et budsjett for inneværende år med 14.150 kroner i underskudd. Argumentasjonen som ble brukt i forhold til dette er endringer i tilskuddsordningen og videreføring av prosjektmidler, samt at organisasjonen nå i vinter måtte ta opp private lån for å lønne sine 2 ansatte da organisasjonen ikke fikk utbetalt driftsmidlene fra departementet før i april.

Blir sjeldent invitert til internasjonale møter
Økonomisakene og styrets beretning om aktivitetene siste år, ble enstemmig godkjent etter rask gjennomgang. Torbjørn Naimak stilte spørsmål til forbundsstyret i forhold til hvorfor NKF-RK ikke har deltatt i Barentssamarbeid og andre internasjonale møteplasser for urfolk og minoriteter. Her måtte leder Hilja Huru komme med følgende erkjennelse:
–Vi blir aldri invitert, og har egentlig heller ikke økonomi og ressurser per i dag til å delta på så mange møter utenlands. I dag er vi nødt til å prioritere de aller viktigste møtene, samt lokalt arbeid, sa hun.
Det eneste store internasjonale møtet som kvenforbundet deltok på i fjor var møtet i Geneve i forbindelse med FNs rasediskrimineringskomiteens 97. sesjon.

Seminar med svenskene
Grunnen til at NKF-RK valgte å ha årets landsstyremøte i Kiruna, var fordi Svenska Tornedalingars Riksforbund (STR-T) arrangerte sin årskongress parallelt i Kiruna. Lørdag hadde organisasjonene felles sosiale arrangementer i Jukkasjärvi, og søndag var det lagt opp til felles seminar om Sannhetskommisjonen og språksenterprosjekter, samt felles diskusjoner og uttalelser.
–Det er veldig nyttig at vi kan møtes på denne måten for å utveksle erfaringer og knytte bånd, sa Hilja Huru.

Landstyret i NKF-RK består av en representant fra hver av NKFs kvenforeninger, samt forbundsstyret. Denne gangen stilte Torbjørn Naimak for Tromsø kvenforenig, Jens Pedersen representerte Nord Varanger, Egil Borch stilte for foreninga i Børselv, Vilde Walsø var Midt-Norges representant, Liv Annie Johansen for Lakselv, Grete Alise Monsen representerte Alta kvenforening, Kai Petter Johansen var for Kvænangen, Nils Einar Ørnebakk var Kven Østlandets representant, Elling Vatne stilte for kvenforeninga i Kåfjord, Katriina Pedersen var bedt om å representere Kveeninuoret, mens Tove Raappana Reibo stilte for den helt nye foreninga ITU – den kvenske teatergruppen.
Forbundsstyret består av Hilja Huru, Jan Daleng, Bernt Isaksen, Evy Basso, Anne Gerd Jonassen, Olaf B. Andersen og Trond Stubberud.

Les også: Rungende ja til kvensk råd