Erlend Skjetne ja Irene Larsen. (Kuva: Leikny Havik Skjærseth/Gerd Ingrid Larsen)
Irene Larsen vil starte kvensk forfatterforening. Initiativet støttes av Ruija forlag, som mener tiden er inne for å samle kvenske forfattere.
Kjærstin Berntzen
kjaerstin@ruijan-kaiku.no
– Min ambisjon på sikt er å få startet en kvensk forfatterforening, sier Irene Larsen.
I 2019 var hun med på å starte en samisk forfatterforening, og nå mener hun tiden er inne for at også kvenske forfattere organiserer seg. Hun har allerede vært i kontakt med flere aktuelle personer.
– Akkurat nå er folk litt travle med utgivelser og slikt, men tida er mer enn moden for å få startet en kvensk forfatterforening også, og ikke bare ha de to samiske.
Bedre grunnlag enn før
Det har vært snakk om en kvensk forfatterforening tidligere, men den er aldri blitt etablert.
Erlend Skjetne, styreleder i Ruija forlag, støtter initiativet.
– Det som må til, er at en eller flere ildsjeler faktisk setter i gang.
Slike forfatterforeninger er drevet av forfatterne selv, og Skjetne mener grunnlaget er bedre enn noen gang.
– Det har vært en stor økning både i antallet forfattere blant dem som lenge har identifisert seg som kvener, og blant dem som har blitt mer bevisste på sin kvenske bakgrunn og identitet.
I Sverige ble det i 2018 startet en forfatterforening for å fremme meänkieli: Dannet ny forfatterforening på Meänkieli-dagen
Responsen på «Kvenske stemmer», som ble utgitt i fjor, er et av flere eksempler på at kvensk litteratur er i vinden. Her fra lanseringen i Tromssa. (Arkiivikuva: Pål Vegard Eriksen)
– En slik organisasjon vil kunne styrke den kvenske litteraturen, og forhåpentligvis også det kvenske språket dersom den bidrar til at det blir skrevet mer litteratur på kvensk.
Bør være inkluderende
Et sentralt spørsmål er hvem en eventuell forening skal være for: Bare forfattere som skriver på kvensk, eller også dem som skriver om kvenske tema på norsk?
– Det er en aktuell problemstilling. Men dessverre er det fortsatt få som behersker kvensk godt nok til å skrive bøker på språket. Hvis foreningen bare skulle vært for dem, ville den blitt veldig liten.
Han mener en viss størrelse er nødvendig for å få gjennomslagskraft og skape vekst.
– For meg høres det for snevert og ekskluderende ut å begrense medlemskapet til dem som allerede skriver på kvensk.
Tvert imot tror han en bredere forening kan bidra til å styrke språket.
– Dersom også de som skriver på norsk er med, kan de bli inspirert til å bruke kvenske ord og uttrykk, eksperimentere med språket og interessere seg mer for det. Jeg tror det beste er en sammenslutning der alle forfattere med tilknytning til det kvenske miljøet kan være med.
Samtidig understreker han at alle forfatterforeninger selv må ta stilling til hvilke medlemskriterier de skal ha.
– Skal det være krav om å ha gitt ut én eller flere bøker? Skal det ha betydning om bøkene er utgitt på et etablert forlag eller er selvpubliserte? Skal det stilles kvalitetskrav? Slike spørsmål må en ny forening avklare.
Kan styrke hele feltet
– Siden jeg begynte i forlaget for rundt fem år siden, har vi opplevd at antallet henvendelser øker. Stadig flere tar kontakt fordi de har en idé til en bok eller et manus de ønsker å presentere.
Skjetne mener en kvensk forfatterforening kan bidra til å forsterke utviklingen.
– Flere og flere oppdager at det finnes et kvensk forlag. Dersom en forfatterforening blir etablert, tror jeg den positive utviklingen vil fortsette. Det kan skape enda større interesse for kvensk litteratur.
Les også:
