Skjermbilde fra rivesøknaden til Per Ludvig Olsen, som er medeier av dette falleferdige kulturminnet på Kariniemi/Karnes i Lyngen. Her bodde besteforeldrene hans, Hansine (f.1873) og Ole Klemetsen (f. 1860). (Kuva: Per Ludvig Olsen)
Fra ett kulturminne i Lyngen til et annet: Nå blir «viktig kvensk kulturmiljø», som er fredet av Sametinget, del av et innovativt prosjekt.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
– Vi har et nytt prosjekt på gang.
Det sier rådgiver bygningsvern, Cecilia Sundberg, i Plan- og kulturetaten i Troms fylkeskommune.
Fylkeskommunen har, ifølge henne, fått kulturvernmidler fra Kulturdirektoratet til et forprosjekt som heter «Tre stammers møte – byggeskikk og forsoning.»
I oversikten over tilsagn til søknader direktoratet mottok til fristen 3. desember i fjor, framgår det at det er snakk om 80 000 kroner.
– Dette er et prosjekt der fylkeskommunen, Sametinget og Nord-Troms museum, sammen med eierne, jobber sammen.
Allerede fredet
Prosjektet, som løper fra nå og ut 2026, skal dokumentere og kartlegge to bygninger på Kariniemi/(indre) Karnes i Yykeä/Lyngen, som tidligere har blitt omtalt som et «viktig kvensk kulturmiljø» av nettopp fylkeskommunen.
Les også: «Viktig kvensk kulturmiljø» fredet av Sametinget
Likevel ble det i 2024 automatisk fredet av Sametinget, etter Lov om kulturminner paragraf 4. Dette som følge av at eierne hadde sendt inn en rivesøknad til Lyngen kommune.
– Tinglysning av fredning ble gjort med bakgrunn i at bygningene er fra før 1917 og har samisk tilknytning, men det er enighet om at bygningene har både norsk, kvensk og samisk historikk.
Analyserer årringene
Sundberg forteller at man gjennom det nye samarbeidsprosjektet ønsker å hente ut mer kunnskap om bygningene. De skal kartlegges og vurderes nøye, og etniske og kulturelle trekk skal vurderes.
Cecilia Sundberg. (Kuva: privaatti)
– Vi skal blant annet få de datert av en dendrolog.
Dendrokronologi, eller årringsdatering, er en metode for å bestemme alderen på tremateriale ved å analysere årringene i treet.
Årsaken til det er at bygningene er i dårlig forfatning.
– En dendrokronologisk datering skal finne ut hvordan kulturarven kan ivaretas.
Les også: Frykter ulykke: – Vi står ansvarlig
For å kunne gjøre dette arbeidet, forteller Sundberg, skal forvaltningene jobbe sammen, også med øvrige aktører, på en ny måte.
– Dette vil kunne bidra til forsoning mellom de ulike etniske gruppene, tror hun.
Kvenske interesser
På spørsmål om hvordan man involverer kvenske interesser i prosjektet, svarer hun at det fortsatt er litt tidlig å si så mye rundt det.
– Men det kvenske blir blant annet ivaretatt av museet gjennom det arbeidet og den kunnskapen de bringer inn, i tillegg til at vi har kontakt med Lyngen historielag.
Les også: Derfor konkluderte de med at bygningene er samiske
Partene håper også, ifølge henne, at det kan bli aktiviteter med andre frivillige organisasjoner.
– Forvaltningsmessig er det fylkeskommunen som ivaretar den kvenske kulturarven, sier Sundberg, før hun avslutter slik:
– Det er artig å få til og sette fokus på dette i et kjerneområde for «tre stammers møte.»
Les også:
