I grensetraktene er folk vant til et grenseløst liv. Det vil si til koronaen kom. (Illustrasjonsfoto: Liisa Koivulehto)
Håper undersøkelsen vil vekke noen tanker.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
«Nasjonale strategier, lover og regler i kampen mot Covid-19 har skapt stor forvirring og frustrasjon blant mange som bor og virker i de nordiske grenseregionene,» heter det i ei pressemelding utsendt torsdag denne uken, fra en instans kalt Nordkalottens Grensetjeneste.
Forvirringen hevdes på bakgrunn av en nordisk spørreundersøkelse, der Nordkalottens Grensetjeneste sammen med de øvrige nordiske informasjonstjenestene har forsøkt å kartlegge koronapåvirkningen i dagliglivet i våre grenseregioner.
Undersøkelsen er utført på vegne av Nordisk Ministerråd, heter det fra koordinator Riitta Leinonen fra grensetjenestens kontorsted i Skibotn i Troms. De melder at 1669 personer har besvart spørreundersøkelsen, der drøyt fire av fem oppgir av de ulike strategiene landene i mellom har skapt problemer.
«Jeg håper at denne spørreundersøkelsen kan bli en tankevekker og at resultatene fører til bedre dialog og samsyn mellom de nordiske land i framtiden. Norden har tross alt en uttalt visjon om å bli verdens mest bærekraftige og integrerte region innen 2030,» skriver Leinonen.
Også en uro for at krisen kan skape en vi/dem-mentalitet framgår av undersøkelsen. Enkelte spør seg hvilke spor koronakrisen kan etterlate seg.
