Til tross for flere insentivordninger finnes svært få som kan undervise i kvensk per i dag. (Foto: Klimkin, Pixabay)

 

Fylkesmannen opplever at skolene lyser ut kvensklærerstillinger, men at mange sliter med å få besatt disse stillingene.

 

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

 

Fylkesmannen i Troms og Finnmark sier de ser at skoler og skoleiere prøver å finne løsninger på å følge opp elevers rett til kvenskundervisning, men at man flere steder sliter med å få tak i lærere som har kompetanse i kvensk.

– Vi opplever at skolene lyser ut etter lærere i kvensk, men at de sliter med å få besatt stillingene. Dette siden det er få lærere som har kompetanse til å undervise i kvensk, samtidig som det mangler fjernundervisningstilbud som skolene kan benytte seg av. Vi kan ikke si at skolene mangler vilje, men det er vanskelig å skaffe kompetanse og dette skaper utfordringer, sier Linda Kristin Selnes, seniorrådgiver innen oppvekst og barnevern.

20 skoleeiere fikk kvensk-tilskudd

Fylket har flere insensivordninger rettet mot både skoleeiere tilbyr kvensk og lærere som ønsker å øke sin kvenskkompetanse. Lærere får tilbud stipend til videreutdanning, mens skoler kan søke om å få dekket kostnader til kvenskundervisningen med 589,- per undervisningstime. I følge Fylkesmannen var det 20 ulike skoleeiere/kommuner som fikk tilskudd for kvensk- eller finskundervisning for inneværende skoleår, men det er usikkert hvor mange av disse som underviste i kvensk -eller finsk.

– Dette fordi det ikke har vært et krav om spesifisering av dette i søknadsskjemaene til og med skoleåret 2019/2020, forklarer Selnes.

Seniorrådgiveren kan fortelle at det finnes en god del skoler som bare har 1-2 elever som får undervisning i finsk og/eller kvensk, men de har ikke oversikt over dette for skoleåret 2019/2020 per nå.

Flere skoler med få kvenskelever

– Det har det vært skoler som har søkt om tilskudd selv om de bare har hatt 1-2 elever, og de har fått tilskudd. Også for skoleåret 2020/2021 ser det ut til at det blir noen skoler/skoleeiere som blir til å bare ha 1-2 elever som ønsker opplæring i finsk/kvensk, sier hun. Fylkesmannen kan derimot ikke si noe om hvilke skoler eller kommuner det gjelder.

– Det kan vi dessverre ikke gå inn på, men det vi kan si er at dette både gjelder skoleeiere med bare en skole og skoleeiere som har mange skoler, sier Selnes, som igjen påpeker at Opplæringslovens § 2-7 gir elevene rett til opplæring i finsk/kvensk dersom det er minst tre elever ved samme skole som krever det, og selv om bare en av disse ønsker kvensk.

– Flere store kommuner har også noen skoler med færre enn tre elever som ønsker slik opplæring. Mange kommuner tilbyr slik opplæring ved sine skoler likevel, og praksis har vært at kommunene får tilskudd til dette, sier hun.

Kun to elever ønsker kvensk

Fylket etterlyste i mai prognosetall fra skolene og kommunene i forhold til hvor mange elever det forventes ønsker å ha kvensk-/finskundervisning kommende skoleår. Selnes forklarer at det er frivillig for skoleeierne å sende inn disse prognosene, og at det fungerer som tilbud til skoleeierne om å få vurdert om den gruppeinndelingen de planlegger høres rimelig ut.

– Vi har fått inn prognoser fra 8 skoleeiere, og disse skoleeierne har totalt 198 elever som ønsker finskopplæring og 2 elever som ønsker kvensk. Til sammenligning er det totalt 471 elever som har finsk eller kvensk i innværende skoleår. Vi forventer derfor at bildet vil se annerledes ut etter søknadsfristen for tilskudd 15. november, forklarer Linda Kristin Selnes.

– Har dere fått noen klager/innspill fra foreldre (eller andre) som opplever at rettigheten til kvensk-/finskundervisning ikke overholdes i praksis?

– Noen foreldre har kontaktet oss for å høre hvilke rettigheter elevene har. Det har vært spørsmål i forhold til at skolene sier at de ikke får lærer som har kompetanse i kvensk. Vi har veiledet på hvilke rettigheter de har og pliktene kommunene og skolene har til å gi et tilbud, svarer Fylkesmannens rådgiver.