Nils-Einar Ørnebakk leder ei av landets største kvenforeninger. Som regel tar han arbeidet med seg på tur. (Foto: Arne Hauge)

 

Kven Østlandet drar veksler på sterke ressurser innenfor kvensk språk og kultur.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

På kvensk kaller de seg Etelä Norjan Kvääniseura, og Kven Østlandet har mange kjente og sterke navn hva kvensk språk og kultur angår. Lederen snakker språket flytende, han heter Nils-Einar Ørnebakk og kunne ved årsskiftet notere seg 91 betalende medlemmer. Riktig nok en nedgang fra året før, likevel blant de aller største kvenforeningene i landet. Av faste medlemmer i styret finner vi for øvrig nestleder/sekretær Anne Wilhelmsen og styremedlemmene Erna Bale, Mari Anette Eriksen og Elisabeth Augdahl Bertonen.

Foreningen har kulturutvalg, rettighets- og internasjonalt utvalg og språkkafé/studieutvalg, og selv om koronaåret satte en stopp for mye, fikk de gjennomført tre kvenske språkkafeer, noen få møter i lesegruppa og en hel del annet fordelt på ni styremøter, to idémyldringer, ett årsmøte, kvensk gudstjeneste samt markering av Kvenfolkets dag. Og et møte med Oslo kommune.

Det siste knyttet det seg i 2020 mye forventning til. Av årsmeldingen til Kven Østlandet kan vi lese at foreningen var vitne til en historisk hendelse da kvenflagget for aller første gang ble heist ved rådhuset i Oslo. Den 16. mars 2020. Faktisk var det kommunen ved ordførerkontoret som selv tok grep for å komme i kontakt med hovedstadens kvenforening. De ville lufte ideen om å flagge, og etter et møte hvor kvenforeningen naturligvis sa seg enige, ble det fattet enstemmig vedtak. Vedtaket ble fattet i Forretningsutvalget i Oslo kommune, får vi opplyst. Heretter skal det flagges årlig, mer spesifikt i flaggstangen nærmest rådhuset på sjøsiden mot vest. Det ble også satt pris på at ordfører Marianne Borgen deltok i feiringa da flagget gikk til topps.

Det framgår av årsmeldingen at planene for fjoråret var omfattende, blant annet var det avtalt foredrag med tidligere biskop Gunnar Stålsett, og et større møte der blant andre professor emeritus Einar Niemi skulle snakke. Som nevnt lot ikke alt seg gjennomføre, selv om intensjon og gjennomføringsevne synes å være på plass.

Når det gjelder rettighets- og internasjonalt utvalg, så tar vi med at de i 2020 og på vegne av Kven Østlandet avga uttalelse i forbindelse med ny språklov. Her ble det framhevet at, sitat, kvensk er et «likeverdig» språk i forhold til norsk og samisk, hvorpå foreningen meldte at departementet delvis tok Kven Østlandets synspunkter til følge.

Og mens vi snakker om aktiv kvenforening; mens pandemien raste på sitt verste maktet de nytenkende medlemspleie. Dette blant annet i form av et brev til medlemmene som omhandlet Kväänivantthuut, Kvenvotten. Kven Østlandet hadde fått strikkeoppskriften tilsendt fra kvenungdommen, samt deres tillatelse til å kopiere opp hefter, som de i sin tur sendte til medlemmene.

«Vi håper at dere får nytte og strikkeglede av denne oppskriften. Kanskje kunne vi opprette en Kväänivantthuut – Kvenvotten utstilling hvor de ferdige vottene stilles ut? Det kunne videre vært hyggelig om noen kunne strikke votter til utlodning i foreningens møter», lød oppfordringen i brevet.

Se også denne ferske saken, som nettopp omhandler det votte-initiativet som Kvääninuoret strikket ihop: Alle monner drar