Håvard Dahl Bratrein og Einar Niemi presenterte boka «Høvding, jarl, konge. Nord-Norges politiske historie i vikingtid.
Ei annerledes fortelling». Foto: Liisa Koivulehto

 

Var begrepet Nord-Norge egentlig oppfunnet allerede i vikingtida? Og ble folkene som bodde østafor Hålogaland utnyttet av håløygalendingene? Hvem kom først?

Liisa Koivulehto
liisa@ruijan-kaiku.no

Det ligger mange spennende svar og konklusjoner mellom permene til den nye boka til Håvard Dahl Bratrein «Høvding, jarl, konge. Nord-Norges politiske historie i vikingtid. Ei annerledes fortelling».

Det var stappfullt i museumssalen da boka ble presentert på Vin og viten-kveld på Tromsø museum (TMU) onsdag. Boka inngår i serien Tromsø Museums Skrifter og er utgitt av forlaget Orkana/Akademisk.

 

Selvstendig nordnorsk rike

Boka ble kommentert av emeritusprofessorene Einar Niemi og Richard Holt, begge Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi samt førsteamanuensis Roger Jørgensen, TMU.

– Høvding, jarl, konge er det første forsøk på å gi en samla selvstendig beskrivelse av Nord-Norges eldre historie. Hovedvekta er lagt på å forstå utviklinga av landsdelens politiske institusjoner og hvordan den indre utviklinga i landsdelen etter hvert førte til innlemmelse av Nord-Norge i den norske riksdannelsen. Det herskende synet, som stadig bygger på Snorres hypoteser, er at riket blei samla fra sør med slaget i Hafrsfjord i 872 som startpunkt, skriver Orkana forlag i sin presentasjon.

Men i denne boka har hårfagreætta ingen plass i rikssamlingsprosessen. I stedet framsettes en konkurrerende hypotese om at riket blei samla fra nord, med basis i ei tidlig organisering av Hålogaland i et selvstendig jarlerike som seinere kom til å omfatte Midt-Norge.

Håvard Dahl Bratrein (85) har vært tilknyttet Tromsø museum i nesten 50 år, de siste 17 årene som emeritusprofessor. Bokideen kom etter utgravingene på Borg-feltet i Lofoten på 1990-tallet. Han begynte å tenke på forhold som gjorde til at Borg vokste til og hva slags maktfaktor den var i samfunnet.

– Denne boka kan ses som et mer bearbeidd og mer begrunna avsnitt til kapittelet «Inn i riket – Politisk og økonomisk integrasjon gjennom tusen år» som jeg, sammen med Einar Niemi, skrev i Nordnorsk kulturhistorie i 1994, fortalte Bratrein.

 

Kombinerer flere fag

Boka omtaler også folkegruppene i nord i vikingtid og middelalder, blant annet finner, lapper, kvener, bjarmer, karelere, tsjuder og birkarler.

– Håvard Dahl Bratrein er en museumsforsker og historiker som har evne til å kombinere ulike fagfelt, beskrev Roger Jørgensen fra TMU.

Einar Niemi ville gjerne ha sett at Bratrein skulle utdypet bruken av gruppenavnene.

– Når du bruker gruppenavn lapp og finn om samer, da inviterer du til debatt, sa Niemi i sitt innlegg.

Etter innlegget ba vi Niemi forklare dette nærmere.

– Han tar opp teorier om opprinnelse av folkegruppene, men han utdyper dem ikke så mye. Dette er ikke noen doktordisputas, men jeg savner den nyere forskninga. Han bruker samtidsbegrepene finner og lapper om samer, og da inviterer han til debatt. Han problematiserer ikke bruken av gruppenavnet «finn» og «lapp» identisk om samer i middelalderen. Det er kommet ny lingvistisk forskning om de etniske gruppene som han ikke tar høyde for. Det er ikke så viktig for hans hovedargumentasjon, han påviser at det var samhandling og samarbeid, og noen gang vold i forholdene.

– Hvor er kvenene i dette landskapet?

– Han omtaler kvenene også, med basis på sagatekstene. Han tar ikke med nyere forskning om kvener, Bjarmeland osv. Kvenene trekkes inn der det er relevant, relasjonen er der, men han går ikke inn i hva slags samfunn kvenene hadde for eksempel. Men som sagt, han trenger ikke den nyere forskninga om kvenene for å vise sin hovedtese, sier Einar Niemi til Ruijan Kaiku.

Når det gjelder hovedtesen om Nord-Norge som et eget maktsenter, mente Niemi at selv om mange forskere har skrevet noe i den retninga, er Bratrein den første som tar steget helt ut: Hålogaland med Bjarkøyjarlene var den første politiske regionen i Norge.

– Her hadde Harald Hårfagreætta ingenting å si. Vi kan bare glemme den myten, slo Niemi fast.

Niemi mener at minnet om den Bjarkøyættas ressursrike arv og selvstendige stilling for tusen år tilbake kan hatt betydning for både unionsoppløsningen 1905, men også for dagens strid om regionreformen og raseriet mot styringa sørfra. Og fra Troms:

– Finnmark var jo utenfor det egentlige Hålogaland-riket – men hålogalendingene grafset etter rikdommene i Finnmark, sa Niemi og det var mange som nikket gjenkjennende.

 

Mange spørsmål

Et av kapitlene i boka heter «Hvem kom først, finnene eller nordmennene?» Er det mulig å sette språklige eller etniske merkelapper for folk som innvandra her etter istida? Ingen av de tre innlederne tok sjansen til å kommentere kapittelet.

Bratrein tar opp mange spennende spørsmål. Hvordan oppsto høvdingmakta? Jarlene regjerte ca et tusen år, men så ble de borte. Hvorfor det? Og hvor ble de av? Hva hadde slaget på Stiklestad å si for Nord-Norge?

– Du har skrevet deg rett inn i pensumslitteraturen, konstaterte Roger Jørgensen.