Kvenflagget vaiet utenfor rådhuset i Bergen den 16. mars. (Kuva: Tale Eilertsen)

 

«Det er ikke i samsvar med prinsippene i stedsnavnloven å formalisere til offentlig bruk enhver lydlig tilpassing av et navn på et språk som kan oppstå ved kultur- og språkkontakt.» 

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

– Representantforslaget fra Sosialistisk venstreparti og tilleggsforslaget fra Rødt fikk stemmene til Rødt, SV, MDG, Pensjonistpartiet og den uavhengige representanten Turid Sveen, noe som betyr at forslagene falt. Det opplyser Henrik Madsen (R) ovenfor Ruijan Kaiku.

I korte trekk var det opprinnelige representantforslaget fra SV var at Bergen skulle få et samisk parallellnavn, mens tilleggsforslaget fra Rødt var at også kvensk og romani parallellnavn skulle være med. Saken ble behandlet i Bergen bystyre onsdag denne uken.

Les også: Bergen kan få kvensk navn

Flertallet ønsket altså ingen av delene.

Bystyrets vedtak må sies å være i samsvar med vurderingene fra Byråd for klima, miljø og byutvikling, som ble sendt Bystyrets kontor allerede i mai. Vi tar med et utdrag fra vurderingene som ble gjort:

«I den faglige vurderingen blir Bergen videre beskrevet som et særskilt sted med handelsmonopolet som gjaldt til slutten av 1700-tallet. De nordnorske byene Hammerfest, Vardø og Tromsø fikk først handelsprivilegier i 1789 og 1795, og inntil dette skjedde det meste av handelen med Bergen. Folk i nord fikk et forhold til byen, og bynavnet var kjent for de fleste. Nordsamisk Birgon og kvensk Peruna er navn som er blitt til som lydlige tilpassinger av det norske navnet Bergen i disse språkene», heter det i skrivet.

Videre står det at «Til tross for at både Birgon og Peruna er blitt etablert gjennom språkkontakt mellom norsk og minoritetsspråkene, har ikke navnene bakgrunn i navnetradisjonen til «folk på staden» (jf. stedsnavnloven, journ. anm.), for Bergen er langt utenfor området der nordsamisk og kvensk språk tradisjonelt har blitt brukt av fastboende eller folk med næringsmessig tilknytning over tid på stedet. Navneformene Birgon og Peruna må derfor regnes som såkalte eksonym – altså navn som er brukt på et annet språk enn det som blir brukt av innbyggerne på stedet. Navnet som innbyggerne selv bruker om dette stedet, er et endonym, og for folk i Bergen er Bergen et endonym.

I prinsippet vil et navn kunne bli etablert på et annet språk så fremst det foreligger en kulturkontakt, men det er ikke i samsvar med prinsippene i stedsnavnloven å formalisere til offentlig bruk enhver lydlig tilpassing av et navn på et språk som kan oppstå ved kultur- og språkkontakt.

Ettersom navnet Birgon ikke er et endonym blant folk som i juridisk forstand «bur fast på eller har næringsmessig tilknyting til staden», kan man ikke se at det er grunnlag for å fastsette navnet til offentlig bruk på grunnlag av regelverket i lov om stedsnavn, forskrift om stedsnavn og forarbeidene til loven og forskriften.»