Nestleder i Norske kveners forbund/Ruijan kvääniliitto, Unni Elisabeth Huru, var med delegasjonen fra kvenforbundet som tok imot delegasjonen fra Svenske tornedalingers riksforbund i Tromsø i slutten av januar. (Kuva: Pål Vegard Eriksen) 

 

– Målet i forprosjektet er å lage et fysisk produkt der vi viser en tidslinje på den kvenske historia fra 900-tallet og fram til i dag, sier Unni Elisabeth Huru.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

– Vi har et felles kulturelt og språklig utgangspunkt og vi er ett og samme folk, som har helt parallelle situasjoner når det gjelder fornorskning og forsvenskning.

Slik innleder kvenforbundets nestleder, Unni Elisabeth Huru, svaret når Ruijan Kaiku spør hvorfor Norske kveners forbund og Svenske tornedalingers riksforbund til stadighet møter hverandre, slik de gjorde i Tromssa/Tromsø i slutten av januar.

Samarbeidet på tvers av landegrensene kom på sett og vis i gang etter at organisasjonene møttes i Kätkänen/Kjækan for halvannet år siden. I etterkant har det også vært sammenkomst i Kiruna og Matarenki, der man ble enige om at konkret samarbeid kunne være veien å gå, før det nå altså har fått vann på mølla.

Les også: Løfteflom i sommersol

– På den ene siden har vi de samme utfordringene når det gjelder våre respektive myndigheter. På den andre siden har vi et broder- og søsterfellesskap, sier Huru videre.

– Vi samarbeider om et prosjekt vi har kalt «Vår felles historie.»

Lik situasjon

Sammen med Jan Daleng og Vilde Christoffersen Walsø, var det Huru som utgjorde delegasjonen fra kvenforbundet, mens Per Erik Niva, Sven Pounu og Terje Raattamaa var de som møtte fra svensk side.

– De er i sine prosesser i Sverige, sier Huru.

I fjor høst kom den svenske Sannhets- og forsoningskommisjonssrapporten om kvener, tornedalinger og lantalaiset, og mer eller mindre samtidig begjærte minoriteten urfolksstatus overfor svenske myndigheter.

– De lever midt oppi språk- og kulturområdet, og det er lett å tenke at de har alt klart og alt rundt seg, men slik er det faktisk ikke, på grunn av forsvenskningspolitikken.

– De trenger også å få sin historie og vår felles historie fortalt.


Sven Pounu og Terje Raattamaa hadde tatt turen til Tromsø. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Skal verifiseres

I første omgang skal de to organisasjonene få i gang et forprosjekt, med sikte på at det skal bli noe mer etter hvert.

– Målet i forprosjektet er å lage et fysisk produkt der vi viser en tidslinje på den kvenske historia fra 900-tallet og fram til i dag. Dette håper vi å ha klart i august.

– Tidslinja må vi først lage selv, for så å innhente fagfolk som kan verifisere det. Vi skal ikke lage noen tullehistorie, sier Huru.

Hun forteller at det allerede er flere som har vært i sving for å samle inn mateiale.

– Det har vi tenkt å få listet opp. Så vil vi knytte til oss ressurspersoner på ulike måter.

– Det store prosjektet blir rett og slett å få forsket på det.

Land og vann

Huru sier at man i Norge ikke kan så mye om den historie som er før kvenene kom til landet, men at alle forstår at det var noe før det også.

– Det er et tomrom der som vi savner, og akkurat nå er det veldig relevant rundt den kommisjonsrapporten som kom. Der så vi at det er stor mangel på kunnskap i samfunnet, og lite forskning, sier Huru.

Hun mener det ikke bør bli fattet beslutninger verken i Storting eller andre steder ut fra rapporten, som kan få historiske og framtidige konsekvenser, før det er blitt forsket på.

– Mye av vår kulturhistorie er ikke kommet fram, og bør være relevant, blant annet rettigheter til land og vann, sier hun.

Tillitt til rapporten 

Som nevnt har kvener, tornedalinger og lantalaiset på svensk side begjært urfolksstatus. Et av de viktige aspektene for dette var nettopp landrettigheter.

Les også: Derfor er det viktig at vi begjærer urfolksstatus

– I Norge har vi også et urfolk der retten til land og vann er viktig. Dersom dette er viktig for kvenene, ser man det da i sammenheng med urfolksstatus, eller tror man at man kan få på plass disse rettighetene uten denne statusen?

– Urfolksstatus har gjennom flere årtier vært oppe som tema i Norske kveners forbund. Der vi er nå, er det ikke på vår agenda eller handlingsplan. Hvorvidt det blir løftet på nytt, er helt åpent, sier nestlederen.

Det er med andre ord en sak som ikke er oppe til drøfting per nå. Forbundet forutsetter imidlertid at staten nå, etter rapporten, løfter fram kvenenes rettigheter uavhengig av urfolksstatus, ifølge Huru.

– Det er tydelig pekt på i rapporten, og bør være en selvfølge nå.

– Vi er ikke ute etter en stauts å skilte med, tvert i mot, vi mener alle bør ha den samme statusen og likeverdet. Det skal jo ikke være etnisitet som avgjør om vi skal få våre rettigheter. Vi skal ha våre rettigheter, avslutter Huru.