Det var for drøyt et år siden at Nord-Hålogaland bispedømmeråd overtok det nasjonale ansvaret for kvensk kirkeliv. Herunder inkludert også en ivaretakelse av det nevne kvenske kirkelivet. (Foto: Nord-Hålogaland bispedømmeråd)
På den annen side er det ifølge kirken svært få menigheter som søker tilskudd til kvenske tiltak.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
Angående Egil Borchs kritikk mot Kirkerådet, så viser stiftsdirektør Oddgeir Stenersen i Nord-Hålogaland bispedømmeråd til et brev datert 23. april 2019. I brevet, sier han, ga Kirkerådet/Kirkemøtet Nord-Hålogaland bispedømmeråd et nasjonalt ansvar for å ivareta kvensk kirkeliv.
Før dette brevet, og gjennom mange år, har bispedømmeråd hatt et eget regionalt utvalg for kvensk kirkeliv. Overordnet målsetting for det regionale utvalget, sier Stenersen, er, gjennom målrettede tiltak, å fremme kvensk kirkeliv i Nord-Hålogaland bispedømme.
– Det var biskop og Nord-Hålogaland bispedømmeråd som satte fokus på kvensk kirkeliv, og fikk tatt det inn i Den norske kirkes visjonsdokument «Mer himmel på jord», minner han om.
Få søknader
Når det gjelder tilskudd til ulike kvenske kirkelige tiltak, så viser stiftsdirektøren til at det ved forrige tildeling av midler ble imøtekommet en søknad fra Vadsø menighet, om støtte til markering av Kvenfolkets dag. Dette arrangementet ble avlyst grunnet koronasituasjonen, Stenersen sier at på linje med annet arbeid har også arbeidet med kvensk kirkeliv blitt noe redusert inneværende år grunnet korona, men tildelingen til Vadsø menighet overføres neste år dersom søkeren kan og vil gjennomføre arrangementet.
– Det er ingen faste tildelinger til menighetene til kvenske formål. Dette har sammenheng med at det er den enkelte kommune som har ansvaret for finansieringen av den lokale kirke. Nord-Hålogaland bispedømmeråd ønsker å bidra til lokale tiltak innenfor kvensk kirkeliv, men det er svært få søknader fra menigheter om tilskudd til tiltak, sier Stenersen, som nytter høvet til å orientere om gjennomført arbeid og planer som fins.
Økt tilfang av salmer
– Biskopen har gjennom mange år satt fokus på bruk av kvensk og samisk i gudstjenesten. Dette har blant annet ført til at flere av våre menigheter bruker kvensk språk i gudstjenestene, sier stiftsdirektøren, som viser til et forslag til handlingsplan laget av utvalg for kvensk kirkeliv, hvor de peker på tre hovedpunkter for å vitalisere kvensk kirkeliv.
Det første hovedpunktet handler om å etablere en liturgisk ordning for fullstendig høymesse. Foreløpig foreligger bare liturgiforslag for gudstjenester uten nattverd.
Det andre hovedpunktet handler om økt tilfang av salmer på kvensk. Stenersen viser til at bispedømmerådet i et møte så sent som 22. april i år, behandlet en sak om kvensk salmehefte. Forprosjektet er nå avsluttet, sier han, og en komité er i ferd med å etableres for å sluttføre dette arbeidet. Planen er å presentere salmeheftet på Kvenfolkets dag den 16. mars 2021, altså om snaut et år. Utvalgets tredje hovedpunkt, viser Stenersen til, er oppmerksomhet rettet mot bibeltekster på kvensk:
En kirkefestival
– Det foreligger ingen samlet oversettelse av deler av Bibelen/Det nye testamente til kvensk. Det som foreligger er tekstutsnitt omsatt til kvensk til leilighetsbruk. Et samarbeid med den svenske kirken, som har oversatt de fire evangeliene til deres dialekt av kvensk, meänkeli, som man finner utbredelse av i Tornedalen, kan danne utgangspunkt for en videreføring av dette arbeidet. Det er et stort potensiale i å samarbeide over nasjonalgrenser om felles utfordringer og ressurser på dette feltet.
Utvalg for kvensk kirkeliv har etter det Stenersen sier også pekt på behovet for en større konferanse i den hensikt å belyse behov for vitalisering av kvensk kirkeliv. Det er nå planer for å gjennomføre en slik konferanse i løpet av et års tid.
– Her skal alle vesentlige stemmer og miljø innenfor kvensk kirkeliv kunne finne sammen og stake ut en vei for det videre arbeid, sier han, og tilføyer det vi antar må være en nyhet for de fleste. En festival:
– Det er en prosess på gang for å etablere en kirkefestival med kontekstuelt preg i Vadsø. Det vil være helt naturlig at denne festivalen tar sterk farge av «De tre stammers møte», der kvensk kultur og tradisjon virkelig kommer til sin rett, sier han.
