Her kan du lese vinnerdiktene fra den kvenske skrivekonkurransen

Med høyde for dens uutgrunnelige kusine lyrikk, er poesien vår mest abstrakte skriftlige uttrykksform, som regel alltid gjenstand for leserens tolkning. Så også vinnerdiktene i årets skrivekonkurranse. (Illustrasjonsfoto: Arne Hauge)

 

Tankevekkende og varmt om det som står hjertet nærmest. Pluss intervju med hun som vant andrepremien.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Mandag denne uken offentliggjorde Ruija forlag, Kvensk institutt, NKF og Ruijan Kaiku navnene på de tre vinnerne av vår kvenske skrivekonkurranse. Nå er tiden moden også for å offentliggjøre selve bidragene.

Les også: Nå er vinnerne av skrivekonkurransen kåret

I første omgang skal du få nyte bidragene til førstepremievinner M Seppola Simonsen og andrepremievinner Marie Konstanse Skogstad Wallo. M studerer etter det Ruijan Kaiku erfarer i Dublin, til gjengjeld har vi en prat lengre ned i saken med Marie. Som for øvrig har navnet Wallo etter sin tippoldemor, hun kom nordover fra Laivaniemi mellom Torneå og Kemi.

Når det gjelder det langt lengre essayet «Kvenske sommerferier» som sikret Tone Seppola-Edvardsen hennes tredjepremie i skrivekonkurransen, så skal vi vende tilbake til det essayet ved en senere anledning. Det gleder vi oss til. Men nå først altså, nære og varme ord i form av:

to
vakre
dikt

Først M Seppola Simonsens poesi, som gjorde forfatteren 15 000 kroner rikere og som juryen verdsatte for sine bilder og metaforer som både var gjenkjennelige og som ga assosiasjoner. Her er vinnerdiktet:

 

en dag skal jeg ro dit

en dag skal jeg ro dit
hvor du ror
solen pirrer i nakken
lavt gjennom kratt ligger luftspeilingen
av isoäiji i en båt opp elven
mygg droner over vannflaten
hans sterke armer er nakne
huden husker
det kniven glemmer

 

For øvrig har Ruijan Kaiku ved flere tidligere anledninger skrevet en del om M’s litterære prestasjoner, se blant annet denne saken:

Jakter på det kvenske gjennom dikt

 

Om diktet som høstet andrepremien på kroner 10 000, skrev juryen at det favner vår fortid, nåtid og framtid. De skrev at diktet «gir oss et helhetlig perspektiv på det kvenske. Bruken av kvenske ord og setninger forsterker vår forståelse og vårt inntrykk av diktet. Den gir oss en enda større nærhet til noe vi kjenner og har kjent. Man sitter igjen med en følelse av å være der i øyeblikksskildringene.»

– Det var en hyggelig overraskelse. Jeg ble veldig glad, sier Marie Konstanse Skogstad Wallo til det at hun nådde så høyt opp i konkurransen. Hun sier hun er amatørskriver, men at hun på den annen side alltid har skrevet. Mest private ting for skrivebordsskuffen, og spesifikt om det kvenske første de senere årene, etter at hun for rundt ti år siden tok til å oppleve en kvensk oppvåkning.

– Det kvenske har jeg skrevet om de siste fire, fem årene, helt fra jeg begynte på kvenskstudiet i Tromsø. Der tok jeg tre semestre, og skrivingen var fin å ha for å få ned tankene. En god måte å bli kjent med det kvenske, sier premievinneren, som bekrefter at utmerkelsen oppmuntrer til å fortsette med dikt og annet. Og at hun stadig er på hugget med pennen, særlig når det skjer noe som angår det kvenske her i samfunnet.

Marie er opprinnelig fra Lyngen, men har bodd hele sitt voksne liv i Tromsø. Som mange andre nordpå vokste hun opp i ei bygd som var utpreget kvensk-finsk, men uten selv å være klar over det.

– Jeg tenker at det er viktig med en slik skrivekonkurranse for å få fram det kvenske. Synliggjøre kulturen, sier hun.

Her er diktet «Hva er det kvenske for deg/Mikä oon kvääni minulle», skrevet av Marie Konstanse Skogstad Wallo.

 

hva er det kvenske for deg

mikä oon kvääni minulle

det kvenske for meg
kan være noe
så enkelt som
å helle kaffe
i en blomstret kopp
som engang stod
på bordet mens
praten gikk
mellom naboene
på det gamle språket

så enkelt som å komme
på et ord som var gått
i glemmeboken
og plutselig forstå
meningen av et ord
du hørte som barn

eller å overraskende
finne min mors
vakre rødrosete tørkle
kjøpt i Tornio
i en eske på loftet

prøve det foran speilet
og si til meg selv
niin kaunista
så fint
det kan jeg bruke

også å sitte på
sengekanten og synge
en gammel voggesang
for barnebarna

la ordene og
tonene bære dem
inn i søvnen
inn i drømmene

…astukaa sisään
mutta hiljaa että
lapsi ei herää…

…stig inn
men vær stille så
barnet får sove…

kviskre sov godt
nuku hyvin

det kvenske krever
også noe av meg

krever min
oppmerksomhet
mine krefter
min tid
min innsats

forventer at jeg
sår noen frø
bruker ordene
synger sangene
forteller historien

og noen ganger
må jeg være
en kriger

stå opp for
det kvenske

når det
snakkes ned
blir usynliggjort
gjemmes bort
i krokene
skyves til side

det kvenske
er å høre
sammen med
andre som
vil det samme
er det samme

der en kjenner
seg igjen i andre
der andre ligner
en selv

det er å være
hos sine egne

olla ommiin kansa
tykö