– Historia må være korrekt

Jan Daleng, nestleder og Trygg Jakola, leder kulturminneutvalget i Norske Kveners Forbund – Ruijan Kveeniliitto argumenterte for kvenske kulturminner på åpen høring i Stortingets familie- og kulturkomité.
Foto: Skjermbilde, Stortinget.

 

Endringer i kulturminneloven oppe til høring på Stortinget.

Lill Vivian Hansen
lill@ruijan-kaiku.no

Jan Daleng, nestleder og Trygg Jakola, leder av kulturminneutvalget i Norske Kveners Forbund – Ruijan Kveeniliitto (NKF-RK) deltok på åpen høring i Stortingets familie- og kulturkomité, torsdag 19. april 2018. På programmet sto «Endringer i kulturminneloven, fredningsgrensen for samiske kulturminner, (Prop. 42 L (2017–2018)».
– Vi leverte et dokument i saken og hadde ti minutter på å fremlegge vår argumentasjon, forklarer Daleng.
NKF-RK vil at «og kvenske» legges inn i Kulturminnelovens § 4 andre ledd og i § 12 første ledd, bokstav c.

Få spørsmål
Trond Giske var den eneste som hadde spørsmål til delegatene fra NKF-RK. Han lurte på hva som er hovedinnvendingene til at kvenske kulturminner ikke skulle komme i kulturminneloven slik det var foreslått.
Jakola viser til Klima- og miljødepartementets begrunnelse: «det er i den forbindelse ikke aktuelt å ta opp spørsmål om hvilke kulturminnekategorier som skal ha fredningsvern».
– Det er ingen gode motargumenter i denne saken, fastslår Daleng.

Uønsket forskjellsbehandling
NKF-RK mener at regjeringa har i sitt forslag begrunnet det med hensynet til samiske kulturminner, altså utgangspunktet er etnisitet. Så er situasjonen slik at man har to etniske grupper som er i samme situasjon når det gjelder kulturminner, da tar man hensyn til den ene etnisiteten og lager en særordning, men man tar ikke hensyn til den andre etnisiteten som er i samme situasjon. Ved en forskjellsbehandling kan Stortinget bidra til en polarisering mellom det kvenske og det samiske, som er langt fra ønskelig.
– En fredningsstrategi fra Riksantikvaren er langt fra tilstrekkelig. De kvenske og samiske folkenes situasjon og situasjonen for våre kulturminner er så spesiell at det trengs særskilte tiltak ved fredning av kulturminnene som er viktig for folkene selv og for Norges øvrige befolkning som en del av vår felles kulturarv.
Det finnes tilfeller der kvenske kulturminner registreres som samiske for å få de fredet eller registreres på feil grunnlag, noe som ikke er ønskelig for korrekt dokumentasjon av samisk og kvensk historie, heller ikke ønskelig hverken fra samisk eller kvensk side, heter det fra NKF-RK.
Kvenske kulturminner har, på grunn av fornorskningspolitikken, hatt liten verdi.
– Jeg ønsker å fremheve akkurat det med hvor få kulturminner som fins igjen etter brenninga i 1944. Det er derfor viktig at det lille som er igjen blir vernet, understreket Daleng.

Bakgrunn
I proposisjonen (Prop. 42 L (2017–2018) foreslår Klima- og miljødepartementet endringer i lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner. Forslaget gjelder endring av kulturminneloven § 4 andre ledd, slik at grensen for automatisk fredning av samiske kulturminner settes til år 1917.
– I de kvenske områdene er det stor oppslutning om at dette også må gjelde kvenske kulturminner, påpekte Jakola.
Departementet har imidlertid ikke tatt hensyn til innspill som har kommet fra høringsrunden der Sametinget har foreslått en endring i lovteksten ved å føye til «og kvenske» i tillegg til samiske kulturminner. Plenumsvedtaket i Sametinget lød slik: «Sametinget foreslår en endring av kulturminneloven. Endringen innebærer at samiske kulturminner fra år 1917 eller eldre er automatisk freda. Det foreslås å stryke setningen i Kulturminnelovens § 4, andre ledd, «Det samme gjelder samiske kulturminner som nevnt ovenfor fra mer enn 100 år tilbake». Setningen erstattes av; «Det samme gjelder samiske og kvenske kulturminner som nevnt ovenfor som er fra år 1917 eller eldre».

Bred støtte
Både NKF-RK, Finnmark og Troms fylkeskommuner har gitt sin støtte til Sametingets forslag.
Trygg Jakola siterte også neste avsnitt i Sametingets innstilling: I tillegg ser Sametinget at i samiske, og særlig sjøsamiske områder, er kvenske og samiske kulturminner svært sammenvevd gjennom lang tids sameksistens, og i mange situasjoner vanskelig å skille fra hverandre. Det er derfor viktig at disse har likeverdig vern, for å hindre at viktige kulturminner går tapt.
– De kunne ikke sagt det bedre, mente Jakola.
Jakola fortalte også høringskomiteen om at man blir oppfordres til kalle de kvenske kulturminnene for samiske, slik at de blir fredet.
– Vi ønsker ikke at det skal skje, historia må være korrekt, understreket Jakola, derfor er det så viktig at den endringa som er foreslått også gjelder kvenske kulturminner.

 

– Bør veie tungt

– Når Sametinget også påpeker viktigheten av at kvenske kulturminner kommer inn under det samme vernet som det samiske – så mener jeg dette er noe som bør veie tungt når en kommer til sluttbehandling av saken, påpeker Trine Noodt (V).

Historisk verdi
Som fylkestingspolitiker har Noodt vært med på å sende høringssvaret fra Finnmark fylke, og støtter fullt opp under viktigheten av å få også kvenske kulturminner inn under samme paragraf 4 i kulturminneloven, sammen med samiske kulturminner. Det samiske folk og det kvenske folk deler historiens fornorskningspolitikk, og mange kvenske kulturminner risikerer å forsvinne fordi kommunene og byråkratiet (og de folkevalgte) ikke er ansvaret, og den historiske verdien, bevisst.
Som eksempel nevner hun tjæremilene i Alta. I følge Noodt var Venstre det eneste partiet i kommunestyret som stemte for å registrere alle, og verne utvalgte, før en tillot Statsskog og Alta kommune å regulere og gjøre inngrep i området.

Vil følge opp saken
– I dag sitter vi igjen med bare en kopi. Et vern av kvenske kulturminner ville uten tvil ha gitt ett annet utfall, mener Noodt.
Noodt peker på at det er et godt argument at en ikke skal gjøre forskjell på etnisitet. Her snakker vi om to kulturer og folk i Norge som i mange sammenhenger har lik historie og som har levd side om side oppigjennom.
– Jeg vil be Finnmark Venstre å følge opp saken, lover Noodt.
– Jeg vil selv ta kontakt med Venstre sin representant i kulturkomiteen, fordi dette i høyeste grad har med styrking av kvensk kultur å gjøre, med leder i energi- og miljøkomiteen på Stortinget som er Ketil Kjenseth fra Venstre, og selvsagt rette en henvendelse til klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) som også er min partifelle, avslutter hun.