– Hjemmelagde knivblad med slitesterk egg, det er målet

Det Gunnar Grønvold lærer på smedkurset skal han bruke i knivlaging hjemme. Kanskje også til forefallende metallarbeid på jobben. (Foto: Arne Hauge)

 

«Det svir litt, så går det over. De store har bare flydd forbi.»

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Gunnar Grønvold jobber ved RidduDuottarMuseat i Karasjok. Da antar vi at det å smi, det kan han fra før.

– Nei, det kan jeg ikke. Jeg har riktig nok prøvd å smi litt før, men ikke med så stort hell. Derfor hev jeg meg med på kurset her i Børselv, og Hans Erik Olsen er dyktig, sier Grønvold, som minnes da han første gang møtte mesteren.

– Det var på Tre i nord i Målselv, og jeg fikk prøve å smi ut et par spiker. Bare for å teste.

– Det ga mersmak?

– Ja. Senere prøvde jeg å smi og sveise på gamlemåten hjemme, men det har jeg ikke fått til. Nå prøver jeg her, og håper å lykkes, sier eleven, som på kurset smidde kroker og spiker og mye annet.

– I dag prøvde jeg også å sveise litt stål med jern. For å få verktøystål. Jeg har nesten lyktes, så jeg prøver hardt og nekter å gi meg ikke, sier Grønvold.

– Du har satt deg nokså klare mål for bruken av det du lærer?

– Hvis jeg får det til, kan jeg begynne å lage kniver og sånt på hobbybasis. Kanskje også bruke det i jobben hvis vi trenger det. Smi beslag, hengsler og andre enkle ting. Så kunnskapen blir nok brukt.

Det vi smertelig fikk erfare, var at det i likhet med kokkeyrket spruter en del. I essene som tradisjonelle smier er utstyrt med, fyres det med grillkull og temperaturen blir skyhøy. Før man altså stikker et stykke metall inn i ildmørja. Og roter rundt før man legger stykket på ambolten og hamrer løs. Bar hud er utsatt, her som i politikken, og Grønvold bekrefter vårt inntrykk:

– Jo, jeg har også fått noen på armene. Det svir litt, så går det over. De store har bare flydd forbi, så vi har vært heldige til nå. Vi bruker klær som ikke lett tar fyr, og vernebriller er det aller viktigste, sier han.

Hva har stein fra kosmos med smiing å gjøre? Grønvold snappet opp et artig kuriosa fra kurset:

– Meteoritter inneholdt visst nikkel, hvis jeg husker rett, og da har du den egenskapen at jernet ikke ruster. For lenge siden trodde de at meteoritter var magiske våpen eller redskap fordi de ikke rustet.

– Hjem til Karasjok og lete meteoritt?

– Vel, noe usikker på reglene. Neppe lov å smi den hvis man finner en meteoritt, sier altså Grønvold, som gleder seg til å prøve igjen, i kniv-verkstedet hjemme. Selv om enkelte typer stål kan bankes rett ut til et godt knivblad – bladfjærstål er kjent for å funke – ser han helst for seg å lage emnene selv.

– Til jern vil man gjerne legge inn noe egg-stål. Det har vi jobbet med nå, sveise jern og stål sammen for å få en god egg som holder kniven skarp lenge. Den kunnskapen håper jeg skal gi gode knivblad når jeg prøver meg på egen hånd, sier han.

– Men det er nokså komplisert?

– Ja, egentlig. Det ser enkelt ut når Hans Erik gjør det, og man tenker at det her er jo enkelt. Men når man prøver sjøl, så oppdager man fort at det fins noen finesser man ennå ikke har fått med seg. Men som sagt, jeg gir meg ikke, avrunder smed-eleven.

Vi må høre også Raymond Olufsens erfaringer fra kurset. For eksempel smiingens relevans i 2023:

– En hver form for kunnskap er verdt å ta vare på. Smiing er et gammelt håndverk som holder på å dø ut, det er verdt å ta vare på og overføre til nye generasjoner, sier Olufsen, for øvrig daglig leder for Vadsø kvenske språksenter.

– Sikkert også fint å bli mer sjølhjulpen på metall? Lavere terskel for å fiske ting hjemme?

– Ja visst. Det er et eget materiale, og her får vi lov til å varme det opp, hamre på det og smi det til. Men det tar tid å lære hvordan det reagerer på temperatur og tid og hamring. I noen tilfeller hamrer man for mye, eller at det tar fyr.

– Apropos varme, gjør Børselv-sola det lettere eller verre å smi?

– Sola er en liten ulempe. Når det er så lyst ute som i dag ser du ikke fargen på samme måte. Metallet skinner sterkere i et mørkt og lite rom. Smedmesteren vår sier at han foretrekker å gå inn i smia, men vi får likevel jobbet og prøvd oss.

– Hvis man er en «ei seppä seppä», en udyktig smed, kan man karve det sånn til at metallet ødelegges?

– Ja visst. Vi har noen spiker-forsøk som neppe er blant de beste. Men til syvende og sist kan man hive opp alt sammen, smelte det om og starte på nytt, sier Olufsen.