Hold språket varmt

Folk må være bevisste og bruke kvensk språk i hverdagen, selv små bidrag teller, og det er viktig å rette tiltak mot barn.

Solveig Johnsen

Selv om mange kan synes slaget er tapt og tror det kvenske språket gradvis vil bli borte, er ikke den kvenske litteraturviteren og språkforskeren Merethe Eidstø Kristiansen like pessimistisk.
–  Tvert imot, det er mye man kan gjøre i hverdagen som fører språket videre, sier hun.
Det bringer henne inn på hovedtema for hennes foredrag på møte i Qvän Østlandet i Oslo i november, hva skal til for at det kvenske språket skal overleve og hvordan gjøre bøkene til den kvenske forfatteren Alf Nilsen Børsskog tilgjengelig for et bredere publikum.

Felles kulturarv
– Dette er store spørsmål, og å lære språk er hardt arbeid, sier Eidstø Kristiansen.
– Språk er noe vi bruker, og vi må se på hva fellesskapet kan gjøre for å utvikle språket som er av stor betydning for kvenene og kvensk tilhørighet.
Kristiansen arbeider ved Kvensk institutt og har arbeidet ved FILI – Informasjonscentralen för Finlands litteratur i Helsingfors, og hun jobber med oversettelser fra finsk til norsk. Hun sier at fordi hun kunne finsk var det enklere å lese kvensk.

Børsskog
– Når det gjelder Børsskog sine bøker, er det opp til rettighetshaverne å gjøre noe for oversettelse. Bøkene er også velegnet som lydbok, sier Merethe E. Kristiansen.
Hun har skrevet masteroppgave i litteratur om den første av Børsskogs romaner.
– Man kan også snu det på hodet og spørre, hva skal til for at flest mulig skal kunne lese bøkene på originalspråket, sier hun.
Det var en interessert og lydhør publikum som hadde møtt opp for å høre hennes foredrag.
Enkelte medlemmer i Qvän Østlandet forteller at de gjennom flere år har møttes i lesesirkel og leser Børsskogs romaner. Felles for de er at de har kvensk språk godt begravd innerst inne og har lett for å kjenne igjen ord og uttrykk, men må slå opp oversettelse for å skjønne betydningen.
– Det går sakte fremover, sier Anne Wilhelmsen, som er en av deltakerne, og forteller at gleden kommer av å mestre språket.

Minoritetsspråk
Det levende språk er i endring. For å holde et språk levende trenger man folk å snakke med og vilje og motivasjon til å gjøre det.  Man må bli bevisst å bruke sitt eget språk selv om ikke alle forstår det. Ofte bruker man majoritetsspråk også med folk som kan minoritetsspråk fordi det glir lettere, og det kan være en tilstede som ikke kan minoritetsspråket.
Språk kan også være et redskap for inkludering eller ekskludering.
– Jeg kan godt huske at mine foreldre snakket kvensk eller samisk om det var noe ikke alle burde skjønne, fortalte en fra tilhørerbenken, noe flere kjente seg igjen i.
En annen tilhører fra Lakselv la vekt på at det for 20–30 år siden var mulig å få undervisning på kvensk i Lakselv, nå når det ikke er noen arenaer for språket, forsvinner det. Vi så nok ikke toget som gikk da.

– Noen historier kan bare fortelles på kvensk, det blir ikke det samme på norsk. Min tantes fortellinger skapte stemninger som ikke kan gjenskapes på annet språk, kunne av tilhørerne fortelle.
En annen tilføyde at det var mange fortellinger om de underjordiske, om spøkelser.

Kainun institutti
– De siste årene er det gjort en del for å fremme kvensk, men det er fremdeles mange løse tråder som må samles for å få språket videre, sier Merethe Eidstø Kristiansen.
Kainun institutti – Kvensk institutt spiller en rolle som støtte til språkbrukere. Instituttet mottar henvendelse fra de som ikke kan kvensk, men som vil lære. De har også et opplegg språkkurs, introkurs i 10 deler a 10 min. Det er viktig å tilby interessevekkere. Språkreir er under utvikling og vi må ha flere fellesarenaer som språkkafeer hvor vi snakker kvensk, fremholder Kristiansen.  Kvensk Institutt oversetter fra norsk til kvensk. På websiden deres er en digital ordbok som er under kontinuerlig utvikling, og det jobbes nå med å få med dialekter fra Øst-Finnmark.
Ivar Dervo tok ordet kjapt da Kristiansen kom innpå hvordan man skal oversette ord som ikke finnes på kvensk. Hun nevnte at man i samisk ofte lager en samisk versjon av et norsk ord.
– Situasjonen for det kvenske språket er annerledes siden man har en felles historie med Finland, i denne tiden var området Kvenland. Derfor er det naturlig å velge finske ord i stedet for norske, understreket Dervo, noe en i salen samtykket i umiddelbart.

Det er smådrypp som teller, og det er opp til språkbrukere å skrive, snakke og lage billedtekster på kvensk. Det må bli naturlig å oversette til kvensk når en henvender seg til kvensk publikum, for eksempel i årsmelding og invitasjoner.

Framtida
På midten av 60-tallet sluttet foreldre å lære barna sine kvensk, og det vokste fram en generasjon med kvensk bakgrunn, som ikke kunne snakke kvensk. For å revitalisere språket satser man på mentorordning for muntlig kvensk over uformelle tema. Undersøkelser fra andre land har vist at dette er en vellykket metode for å overføre språk til barn. Kainun instittuti – Kvensk institutt jobber med å starte opp språkreir i barnehager i Porsanger.
– I praksis innebærer dette at en fra instituttet kommer til barnehagen og snakker kvensk, mens barna kan snakke norsk. Oppsett av kvensk teater og dukketeater har vist seg å være både morsomt og populært, sier Merethe Eidstø Kristiansen engasjert.
Det vil bli gitt tilbud om språkkurs til barnehageansatte og foreldre. I tillegg ønsker man å tilby kulturverksted for barn.
Et fast innslag på Qvän Østlandets møter er allsang på kvensk, og det var det også denne gangen. En fin tradisjon som forener både språkbruk og sangglede.