Sametinka Karasjovessa. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
I et svar fra Sametinget til Språkrådet framgår det at de ikke ser grunn til lovendring, men ber Språkrådet følge loven.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
Nok et brev har gått mellom partene i den vedvarende uenigheten knyttet til de kvenske navnesakene i Kautokeino og Karasjok, der Sametinget har motsatt seg navnesakene og der partene har tolker lovverket forskjellig.
En uke etter at Språkrådet sendte et fem sider langt skriv til Sametinget med vurderinger av hjemlene i stedsnavnloven knyttet til fastsetting av skrivemåte av stedsnavn, sendte Sametinget et skriftlig svar tilbake.
I brevet, som er signert seksjonssjef Marja Kristina Eriksen Partapuoli og rådgiver Maria Louise Sara, heter det at de ikke kan «se at Språkrådet foretar en reell lovtolking som hjemler grunnlaget for å fastsette skrivemåten av stedsnavn ut fra at navn har vært benytte av noen som ikke er bofaste eller næringsmessig knyttet til stedet.»
De skriver at betraktninger om hva som er «praktisk» ikke er et rettslig grunnlag for fastsetting av stedsnavn.
Ingen grunn til endring
Sametinget gjentar at stedsnavnloven sier at det er nedarvet lokal bruk som må vurderes i en språk-, kultur- og bosettingshistorisk sammenheng når det skal fastsettes skrivemåte.
«Det er derfor ingen fare for at dagens lov hindrer fastsetting av stedsnavn i for eksempel ume- eller pitesamiske områder, slik Språkrådet spekulerer i.»
Videre skriver Sametinget at det ikke er noe «ved det Språkrådet spekulerer i som for Sametinget tilsier at det behov for å foreta endringer av stadnamnlova. Vi ber imidlertid Språkrådet følge loven.»
Avslutningsvis skriver de at dersom Språkrådet mener det bør kunne fastsettes stedsnavn på et annet grunnlag enn hva loven gir anledning til, og at det derfor er nødvendig med en lovendring, er det en annen sak.
Ingen tolkningsuttalelse
Det framgår ikke av skrivet, så langt Ruijan Kaiku kan se, om Sametinget har tatt stilling til Språkrådets forslag om en lovtolkningsuttalelse fra Kultur- og likestillingsdepartementet.
Kartverket gjorde 2. mai en henvendelse til Sametinget, der de blant annet ba om dokumentasjon i saka, og spurte om dette med tolkningsuttalelse. I svaret av 14. mai skriver Sametingets saksbehandler at de, i påvente av avklaring fra leder, skulle komme tilbake med svar på spørsmålet.
Ruijan Kaiku spurte Sametinget 8. mai om de hadde tatt stilling til forslaget, men fikk aldri svar.
Les også:
