Barn og ungdom fra Teatterilapset og Hverdagsklubben under forberedelsene til kvensk salme- og kulturkveld i Nordreisa. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

 

Salen på Kirkebakken menighetshus ble fylt til randen da Trio Raisista, Teatterilapset og Hverdagsklubben forente sine krefter under torsdagens kvenske salme- og kulturkveld.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

Ruijan Kaiku var på plass da publikum strømmet til Kirkebakken menighetshus på Hansinkenttä/Storslett. De ville få med seg det Trio Raisista og barna i Teatterilapset og Hverdagsklubben hadde å by på.

Arrangementet bar navnet «Armon lapset – Kvensk salme og kulturkveld», og var en del av prosjektet «Sangressurs for kvensk og samisk trosopplæring» som ledes av Kristin Mellem. Det var også hun som ønsket publikum velkommen og satte det hele i gang:

– Vi må forske og lete fram den stien vi skal gå på for å se om dette kunne være noe artig og fint som kan minne oss på tilhørighet, og som kan gjøre at det er litt godt og flott å bo her i Nord-Troms, innledet hun.

– De som skal være med i dag er to forskjellige barne- og ungdomsgrupper. Den ene heter Teatterilapset. Hadde dette vært for hundre år siden ville alle skjønt hva det betyr, men teatteri forstår de fleste, det betyr teater, og lapset betyr barn. Så, «teaterbarna», det er den ene gruppa. Den andre heter Hverdagsklubben og er Nordreisa menighet sin egen barne- og ungdomsgruppe som bruker å møtes en gang i uka, sa Mellem.

– Her samarbeider de to gruppene, og de har jobbet litt i går og litt i dag med oss i trioen som består av Øystein Fredriksen, Peter Vang og meg, og jeg heter Kristin Mellem, sa hun.


Musikerne Kristin Mellem på fiolin og Øystein Fredriksen på kantele. I bakgrunnen spiller Peter Vang trøorgel. Trioen ledet an gjennomføringa av salme- og kulturkvelden. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

– Vi skal presentere litt mer grundig etter hvert, men vi har lyst at vi skal starte å synge i lag. Dere har fått et hefte med kvenske salmer som har vært brukt i vårt område. Noe står på norsk, noe på kvensk, og vi skal prøve begge delene.

Les også: Nå kommer salmeheftet

–  Vi starter med den første salmen som heter «Armon lapset». Og nå vet vi at teatterilapset betyr teaterbarna, og da skjønner vi at lapset har noe med barn å gjøre, og armon er nådens. Altså betyr det «nådens barn.» En gammel favorittsalme i dette området, sa hun.

– Da synger vi i lag, og vi kjører rett på sak og synger den på kvensk med en gang. Første vers på kvensk, deretter synger vi to vers som er en gjendiktning på norsk. De to består av noen få kvenske ord, etterfulgt av den norske forklaringa i selve teksten, sa Mellem.

I tillegg til allsang, ble det framføringer med Trio Raisista, etterfulgt av sangene som femten barn fra Teatterilapset og Hverdagsklubben hadde forberedt.

Fornøyd med gjennomføringen

Medlem i prosjektgruppa og en av musikerne i prosjektet, Peter Vang, var fornøyd etter arrangementet i Nordreisa:

– Jeg synes det gikk veldig bra, og det var rundt 70 personer til stede, sier han.

– Fikk dere samme publikumsrespons her, som den responsen dere trakk fram etter arrangementet i Kåfjord?

Ikke på samme måte. Det blei nok snakket en del rundt bordene i kaffepausen, men mange av de som var her har deltatt på lignende arrangementer i Reisa over tid, så de hadde kanskje ikke like akutt behov for å komme med respons som det vi opplevde i Kåfjord. Der er det nok i større grad upløyd, kvensk mark, slik jeg opplever det, sier Vang.


Publikum fylte hele salen på Kirkebakken menighetshus. (Kuva: Tove Raappana Reibo)

Kan bli materiale for trosopplæring

Bernd Krupka, senterleder på Kirkelig utdanningssenter nord (KUN), som er en del av fakultet for teologi, diakoni og ledelsesfag hos VID vitenskapelige høgskole, har tidligere opplyst at dette er et trosopplæringsprosjekt som drives av Kirkelig utdanningssenter nord/VID Tromsø og er finansiert av Den norske Kirke. Det sa han etter et tilsvarende arrangement som ble avholdt i Kåfjord kommune i februar.

– Kort forklart ønsker vi å se om gamle kvenske salmer, som er tradisjonelle i området, er egnet for å bruke som en del av trosopplæring i Nord-Troms. Disse salmene er gjerne forankret både språklig og kulturelt, sammen med de samiske, og har spilt en viktig rolle tidligere. Kan de fortsatt spille en rolle i en trosopplæring som når alle?

Les også: – Hjertene er kollåpne

– Vi ønsker å prøve de ut, se hva som skjer og om vi kan finne noe. Vi ønsker å se hvordan barna responderer etter å ha vært med på forberedelse og gjennomføring. Vi håper og tror dette kan munne ut i et materiale for trosopplæringen som skal være tilgjengelig via Den norske kirke, sa Krupka.