Øystein Fredriksen, Kristin Mellem og Peter Vang utgjør «Trio Raisista». (Kuva/Foto: Pål Vegard Eriksen) 

 

Kirkelig utdanningssenter nord er i gang med prosjektet «Sangressurs for kvensk og samisk trosopplæring.» Med seg på laget har de Trio Raisista, og det første arrangementet ble nettopp gjennomført i Kåfjord.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

– Vi var veldig spent på responsen hos barna. Det sier Kristin Mellem, Peter Vang og Øystein Fredriksen fra Trio Raisista, som bidro til gjennomføringen av arrangementet «Armon lapset – kvensk salmekveld i Kåfjord kirke» i forrige uke.

Salmekvelden var en oppstart av prosjektet «Sangressurs for kvensk og samisk trosopplæring» i regi av Kirkelig utdanningssenter nord (KUN). Kristin Mellem er engasjert som prosjektleder for KUN, og har arbeidet med prosjektet i om lag ett år. Peter Vang sitter i prosjektgruppa og Øystein Fredriksen er leid inn som musiker.

Arrangementet i Kåfjord var todelt, med en sekvens for barn og en åpen sekvens der alle som ønsket kunne delta.

– Barna hadde lært seg et par kvenske salmer før vi kom, og sang så fint, med den største selvfølge. Som om de ikke hadde gjort annet, sier Mellem.

– Vi spurte om de ville synge på norsk eller kvensk, og de skulle synge på kvensk, legger Fredriksen til.

Inkluderende opplegg med barna

– Vi snakket om salmene og om melodiene, vi øvde i lag med dem og vi lekte «Kims lek», sier Mellem.

Barna hadde fått beskjed om at de kunne ta med seg noe hjemmefra som kunne ha noe med det kvenske, Kåfjord eller familien å gjøre.

– Noen hadde med seg bilde av oldeforeldrene, salmehefte med gotiske bokstaver, og noen voksne hadde med seg «Siionin laulut ja virret», huspostille, hesteutstyr og andre ting, forklarer Mellem.

– Gjenstandene brukte vi til å plassere oss inn i historien, men det var også nyere ting som button, flagg og slikt. For eksempel ble blomsten i kvenflagget, «kvenrosa», diskutert.

I det videre opplegget sang Trio Raisista noen salmer, og presten holdt en liten andakt, før den åpne delen av arrangementet tok til.

–  Det er planlagt for flere kommuner i Nord-Troms. Dette var første test, sier Mellem.

Les også: Nå skal de kvenske salmene tas i bruk

Prøver ut kvenske salmer

–  Dette trosopplæringsprosjektet drives av Kirkelig utdanningssenter nord/VID Tromsø (KUN) og er finansiert av Den norske Kirke, det bekrefter Bernd Krupka, senterleder på KUN, som er en del av fakultet for teologi, diakoni og ledelsesfag hos VID vitenskapelige høgskole.

– Kort forklart ønsker vi å se om gamle kvenske salmer, som er tradisjonelle i området, er egnet for å bruke som en del av trosopplæring i Nord-Troms. Disse salmene er gjerne forankret både språklig og kulturelt, sammen med de samiske, og har spilt en viktig rolle tidligere. Kan de fortsatt spille en rolle i en trosopplæring som når alle?

Bernd Krupka ble overrasket over engasjementet og oppmøtet i Kåfjord. (Kuva/Foto: VID vitenskaplige høgskole)

– Vi ønsker å prøve de ut, se hva som skjer og om vi kan finne noe. Vi ønsker å se hvordan barna responderer etter å ha vært med på forberedelse og gjennomføring, sier Krupka.

– Vi håper og tror dette kan munne ut i et materiale for trosopplæringen som skal være tilgjengelig via Den norske kirke, sier han.

Les også: Kristin vant prisen

Fikk fortellinger fra eldre

Etter opplegget med barna var det duket for en åpen sekvens i Kåfjord kirke, en salmekveld med innslag og allsang, der også voksne og eldre utgjorde målgruppa. Den kvenske trioen trekker særlig fram samtalene med folk som verdifulle.

– Vi fikk en del fortellinger fra de eldre, om foreldre og besteforeldre. Flere sa, helt uoppfordret, at «vi er kvener, men språket var samisk». Mange er altså bevisst sin kvenske slekt, identitet og tilhørighet. Men språket her var samisk. Det sier noe om hvor tett det har vært i Kåfjord, sier Mellem.

–  Det er fint å få lov til å observere deres tankegang om akkurat det. Og det hjelper liksom å forklare bildet, og uenighet, også.

– Det er viktig at disse fortellingene kommer fram, mens de enda lever, slik at fortellingene lever videre, legger Fredriksen til.

Les også: UiT med musikalsk gave på Kvenfolkets dag

Åpner hjertene

Videre er trioen samstemte om at det skjer noe med publikum på denne type arrangement.

– Vi ser at vi trykker på noen knapper hos folk når vi kommer med denne musikken. Det er ikke sikkert de har den knappen tilgjengelig i hverdagen, med sine barn og familier. Men på disse arrangementene opplever vi at folk har et behov for å komme med noe etterpå, sier Peter Vang.

– «Det er jo som å være unge igjen», sa ei dame. Andre kjenner det fordi de samme sangene synges i forsamling, men kanskje på norsk. Sanger som kanskje opprinnelig var sunget på kvensk. Dette blir folk glad for å høre, «det stemmer jo bra, min oldefar kom jo fra Tornedalen» sier Mellem.

– Jeg får en idé om at egentlig burde vi hatt et apparat med for eksempel sosialantropologer eller andre forskere som gikk i kjølvannet av oss. Som kunne samle opp de historiene som bobler over, sier Vang.

– Ja, musikken vekker så mange minner som kommer til overflata, legger Fredriksen til.

– Det ligger liksom under et lokk. Kommer det fremmede og spør, så får de ikke nødvendigvis svar. Men etter en slik seanse som her er hjertene koll åpne, sier Mellem.

(Saken fortsetter under bildet)

Trio Raisista forbereder seg på en turné i midten av mars. Her ser vi Øystein Fredriksen og Peter Vang øve hjemme hos førstnevnte i Nordreisa. (Kuva/Foto: Pål Vegard Eriksen)

Overrasket over engasjement og oppmøte

Bernd Krupka deltok som observatør på arrangementet i Kåfjord og er svært overrasket over det engasjementet han opplevde.

– Jeg er overrasket over graden av engasjement, og spesielt gjenkjennelsen hos barna. Jeg sitter igjen med et veldig sterkt inntrykk, sier Krupka.

– Min opplevelse var at det var en samklang mellom troens språk og hjertets språk, både hos barn og foreldre som deltok.

Krupka var også overrasket over oppmøtet i Kåfjord kirke, og særlig antall barn som møtte opp.

– Det kom nærmere førti mennesker totalt. Jeg ble fortalt at det normalt er seks-syv barn på lignende arrangementer, og vi hadde kanskje regnet med noen færre ettersom det kvenske fokuset er et litt «annerledes» opplegg enn normalt, men hit kom det altså ti barn, flere enn normalt. Jeg ble veldig overrasket, sier Krupka.

– Det må ligge en interesse og et genuint ønske om å delta i bunn, avslutter Krupka.

 

Deler av intervjuet med Kristin Mellem, Peter Vang og Øystein Fredriksen kan du høre i episode 99 hos Ruijan Radio: