Kvartetten med hovedrolleinnehaverne i Kvääniteatteris debutforestilling. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Se hva skuespillerkvartetten Ivar Beddari, Astrid Serine Hoel, Ørjan Steinsvik og Sara Maria Maliniemi Lindbach hadde å si i forkant av premieren og turneen til «Näkymätön kansa – Det usynlige folket.»
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
Noen dager i forkant av premieren av «Näkymätön kansa – Det usynlige folket», som fant sted på Halti kulturscene den 17. september, fikk Ruijan Kaiku overvære en pressevisning på den samme scenen. I den anledning fikk vi også en prat med de fire, unge hovedrolleinnehaverne i den ferske Kvääniteatteri-forestillinga.
Lære av hverandre
En av skuespillerne er Ivar Beddari. Han kommer fra Pasvikdalen i Øst-Finnmark, og ble uteksaminert fra NSKI Høyskole i Oslo våren 2017. Beddari, som noen vil dra kjensel på fra Hålogaland teater, har blant annet også gjort sitt selvskrevne teaterstykke «La kvenen snakke» fra 2020.
Ivar Beddari. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Beddari gledet seg til publikum fikk se resultatet de nå hadde jobbet mot:
– Det er kjempespennende å være i dette ensemblet, nå gleder jeg meg bare til å spille og skape litt tanker under forestillinga, og forhåpentligvis noen samtaler i etterkant, sa han.
Astrid Serine Hoel var en annen som hadde fått plass under flomlyset i Kvääniteatteris aller første oppsetning. Hun har blant annet Bachelor i jazzdans fra Norges Dansehøyskole og fordypning i hip hop og street dance fra Flow Dance Academy Oslo, og har etterhvert har blitt et kjent fjes i kvensk scenekunstsammenheng.
– Det har vært veldig gøy å få lov til å være en del av dette, og komme med en dansebakgrunn og møte andre skuespillere fra forskjellige utdanninger. Jeg tenker at det er en styrke at vi kommer fra forskjellige felt og har forskjellige innganger til dette, og at vi med det har mye å lære av hverandre. I tillegg er det veldig stas å få jobbe med Frank (Jørstad) og Teodor (Janson), sa Hoel.
Astrid Serine Hoel. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Les også: Unikt samarbeid med blikk på egne hender
– Det har vært utrolig fint å starte på noe slikt, og få se hva det blir ut av kvensk scenekunst. Jeg er veldig spent, og det skal man være, sa hun.
Fra eget perspektiv
Med på laget var også Ørjan Steinsvik fra Nordreisa. Han er fagutdannet skuespiller fra Norsk Skuespillerinstitutt med spesialisering i fortellerteater og metodeskuespill. Han har blant annet jobbet med teateroppsetninger for barn tidligere, men «har du noen ganger spilt på Nationaltheateret?», spurte vi.
– Det har jeg aldri, så det er en viss æresfrykt med tanke på å få stå på en såpass stor og kjent scene. Samtidig er det gøy å få dra dit og få fortelle vår historie.
– Hva tenkte du første gang du så manuset til Näkymätön kansa – Det usynlige folket?
– En gang var jeg tilskuer på en teaterforestilling på Nationaltheateret, der jeg kjente at jeg som nordnorsk følte meg utelatt av humoren. Jeg var ikke en del av det de forsøkte å si på scenen. Når jeg så dette manuset, så var det faktisk motsatt; det handlet om meg. Så det blir gøy å få gjøre en forestilling fra den siden, for engangsskyld, sa Steinsvik.
Ørjan Steinsvik i aksjon, med Sara Maria Maliniemi Lindbach i bakgrunnen. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Den siste hovedrolleinnehaveren er Sara Maria Maliniemi Lindbach. Hun har blant annet studert amerikansk teaterkunst ved Rose Bruford College i London.
– Dette er det første jeg gjør etter utdanning og etter å ha født barn. Jeg synes det er kjempe artig og spennende å få være med på å skape noe historisk, og få spille et stykke av noe man er interessert i. Jeg er stolt, sa Lindbach.
Nord og sør
På spørsmål om de har gjort seg noen tanker om hvorvidt det vil bli forskjell på publikum i nord og sør er det Hoel som svarer:
– Det er vel slik at de fleste kvener bor i Oslo. Så det er ikke nødvendigvis så stor forskjell på publikum. Vi regner med at en del med kvensk bakgrunn, eller som kjenner til det, vil komme og se på oss i Oslo. Men vi håper jo at også folk som ikke har et forhold til det kommer og ser, og at kvener som ikke har så stort forhold til teater finner veien til forestillinga, sa hun.
– Jeg tenker at dette ikke kun handler om å bygge det kvenske. Det er større. Jeg føler at dette er en minoritetskamp, og vi finner minoriteter i hele landet. Det er ikke noe mindre av det i Oslo, og jeg håper de kan kjenne seg igjen i de samme tingene som vi gjør, la Beddari til.
Etter intervjuet var altså denne kvartetten sentral i en vellykket debutturné for Kvääniteatteri, som ble avsluttet på Hålogaland teater i Tromsø den 7. oktober.
Les også:
