Raija Nakken er leder for Norsk-Finsk Forbund – Norjalais-Suomalainen Liitto. – Komiteen tok oss på alvor. Vår viktigste sak er å få tilbake finsk som minoritetsspråk i Norge, sier hun. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)

 

Gode vilkår for finsk i språk og kultur her til lands. Det ivrer de for, Raija Nakken og Norsk-Finsk Forbund.

 

Maureen Bjerkan Olsen og Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

– Det var en slitsom, men givende dag. Har lært mye, sier Raija Nakken, leder for Norsk-Finsk Forbund – Norjalais-Suomalainen Liitto. Hun hadde et tydelig innspill til Kontroll- og konstitusjonskomiteen da også hennes forbund møtte dem. I Børselv i juni i år.

Det viktigste poenget fra vår side, er at vi ønsker finsk som minoritetsspråk.

– Hvorfor?

– Fordi norskfinner er en minoritet i Norge. Blant våre medlemmer er 95 prosent etterkommere etter folk som innvandret til Finnmark og Nord-Troms rundt 1850, sier Nakken.

To typer

– Bare for å oppklare. En familie som flytter fra Finland og bosetter seg i Norge. Er de straks en del av minoriteten?

– Nei. Vårt forbund har to typer medlemmer. De som tilhører minoriteten, og nyinnflyttere. Vi skiller mellom den nasjonale minoriteten og de som er finske. Begge grupperingene er hjertelig velkomne i forbundet vårt, og det er av hensyn til den siste gruppen at vi i vedtektene våre også har med arbeid for finsk kultur i tillegg til den norskfinske kulturen, forklarer Nakken.

– Så selv om nyinnflyttere melder seg inn, så blir de av den grunn ikke en del av minoriteten?

– Det stemmer, sier Nakken, som klargjør at det har å gjøre med årstallet 1950. Fordi kun etterkommere etter dem som flyttet til Norge før det årstallet, er å regne som en del av den kvenske/norskfinske minoriteten. Selv om begge grupperingene altså stadig omtales som norskfinner og er velkomne i Norjalais-Suomalainen Liitto.

– Føler du at dere ble hørt av komiteen?

Småfornærmet

– Jeg fikk vel ingen lovnader, men opplevde likevel at de absolutt tok det på alvor. At komiteen tok poenget vårt med seg videre, sier lederen.

Nakken kommer fra et forbund som i stor grad jobber i det stille. Hun mener at media kunne vært tettere på det de driver med, en melding som omfatter også Ruijan Kaiku.

– Det stemmer veldig godt. Vi har sendt innspill som ikke har blitt publisert, og da blir vi jo litt fornærmet, innrømmer hun.

– Vi skal love å skjerpe oss. Og nå som vi har sjansen, hvem og hva er dere?

– Vi jobber for finsk språk, norsk-finsk kultur og finsk kultur. Vi er åpne og vil selvfølgelig ha flere medlemmer som deler vårt syn. Vi gjør alt for å nå målene våre, og prøver å jobbe både godt og iherdig.

En styrke

– Er det realistisk å få tilbake den interessen og det medlemstallet som var på seksti- og syttitallet, med finskeindustrien her nordpå og mye finsk innvandring?

– Det er et godt spørsmål. Vi jobber med saken, og jeg vil ikke spå noen dårligere framtid. Tvert i mot så ser jeg positivt på framtiden, sier Nakken.

– Det fins dem som er urolige for den norskfinske påvirkningen på det kvenske. Til og med ser den som en trussel mot kvensk språk. Din kommentar til det?

– Det tror ikke jeg. Jeg mener at det norskfinske er en styrke for det kvenske, og at det må gå an å ha begge språkene, sier forbundslederen.

Samarbeid er veien

Raija Nakken er opprinnelig fra Enontekio, men bor i dag i Norge og Stavanger. Forbundet hun leder har i dag rundt 340 medlemmer, fra hele Norge og noen også fra utlandet.

Hun bekrefter også at det er mye følelser i sving i forbindelse med rapporten og nå denne komiteen som tar saken om fornorskning og urett videre. Inn mot Stortinget og til endelig behandling hos våre folkevalgte.

– Vi ser at folk er veldig opptatt av det finske språket, og den norskfinske kulturen. Det er masse følelser ute og går. Og sorg, sier lederen, som sier at samarbeid er veien å gå. Prate og støtte hverandre.

– Da får du si ekstra grundig fra til oss neste gang dere har noe spennende på gang.

– Det skal vi gjøre.