Festivalsjef Anita Overelv (midten) inviterer til kvensk litteratursamtale med forfatterne M. Seppola Simonsen (t.v) og Anna-Kaisa Räisänen (t.h) under Hamsundagene 2022. (Kuvat: Heidi Furre/Ernst Furuhatt/Privat)
Hamsundagene i Salten nærmer seg med stormskritt, og i år markerer den veletablerte litteratur- og kulturfestivalen 40-årsjubileum. For første gang i festivalens historie er en programpost forbeholdt kvensk litteratur, når Anna-Kaisa Räisänen møter M. Seppola Simonsen til bokprat.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
Bokpraten mellom de to forfatterne, som i all hovedsak skriver kvensk litteratur på henholdsvis kvensk og norsk, er satt opp fredag 5. august. Det framgår av festivalprogrammet som strekker seg fra 4. til og med 6. august.
Ruijan Kaiku har snakket med produsent og festivalsjef Anita Overelv, som opplyser at alle litterære arrangement under festivalen finner sted i Æventyrsalen, en sal som rommer cirka 180 mennesker og som er Hamsunsenterets og Hamarøys storstue. Konsertene vil på sin side finne sted på Camp Hamarøy, bare et steinkast unna.
Første gang
Videre kan Overelv fortelle at dette er første gang at festivalen har en kvensk programpost.
– Så vidt jeg vet er det første gang. Det kan godt hende vi har hatt kvener på programmet før, men det er i alle fall første gang vi har forfattere som er så klar rundt henholdsvis kvensk språk og egen kvensk identitet. Anna-Kaisa er vel den eneste som skriver barnelitteratur utelukkende på kvensk, og M. Seppola omtaler seg selv som kven og inkluderer kvenske ord og tematikk i sine dikt, sier hun.
«M. Seppola Simonsens debutsamling («Hjerteskog/Syđänmettä», red. anm.) er en slags undersøkelse eller innsirkling av kvensk identitet og språkløshet i vår tids Norge. Diktene leter i slekt og slekters gang, i natur og dyreliv, i drømmer og syner, i kropp og hjerte, de halser etter ekko fra forlatte liv og bruddstykker av et glemt språk, på jakt etter det vi er i alt det som en gang var. For hvor mye av oss ligger ikke gjemt, og kanskje glemt, i de som levde før oss? Som gjorde grunnen rede? Dette er dikt om å være en fremmed i møte med seg selv, med sitt eget språk, og natur, og hjemland», skriver festivalen i presentasjonen.
«Anna-Kaisa Räisänen har gitt ut tre barnebøker på kvensk. I bøkene beskriver hun hvordan en liten gutt, Linus, møter forskjellige utfordringer og følelser i hverdagen. Sammen med hans beste venn, Karhu Riepu, finner han veien videre med gode løsninger. For tiden jobber Anna-Kaisa med to litterære prosjekter; en barnebok basert på kvenske tradisjoner og virkelighetsforståelser, samt ferdigstilling av musikalske lydbøker basert på de tidligere utgitte barnebøkene. Til daglig jobber Räisänen i sekreteriatet til Sannhets – og forsoningskommisjonen.»
– Det vil bli en boksamtale mellom de to forfatterne. Boka til M. Seppola Simonsen er ganske fersk, så her vil vi få både den og forfatteren presentert. I tillegg vil de nok blant annet snakke om kvensk som litterært språk, begge er jo genuint opptatt av det, sier festivalsjefen.
130 årsjubileum
– Da er det jo også gøy at Hamsun-boken Mysterier fra 1892, hvis hovedkarakter Johan Nilsen Nagel var kven, har 130 årsjubileum akkurat i år, selv om det er en ren tilfeldighet. Boken og Nagel får vi bli nærmere kjent med når Andreas Lødemel holder foredrag om den lørdag 6. august, sier Overelv.
Ifølge Hamsunsenterets nettside er Lødemel universitetslektor i norsk på Institutt for lærerutdanning og pedagogikk ved UiT – Norges arktiske universitet. Han har vært ansatt på Hamsunsenteret, og han har siden arbeidet videre med Hamsuns forfatterskap gjennom forskning, undervisning og formidling.
Upløyd mark
Festivalsjefen sier at Hamsundagene ønsker å bidra til å løfte den kvenske litteraturen.
– Kvensk litteratur må bli mer allmenn kjent, og her er det mye upløyd mark både når det gjelder språk og kategori. Vi må begynne et sted, og som festival kan vi være en drahjelp for det og for å sette ord på ting, sier hun.
Overelv, som tidligere har vært med å arrangere Finsk tangofestival i Pyhäouta/Helligskogen, mellom Yykeänperä/Skibotn og Kilpisjärvi, har selv kvenske og finske aner.
– Min farfar kom fra Karelen i Finland, min farmor var kven fra Lyngen-området. Alt tyder på at vi har en god del kvenske aner, noe jeg har blitt mer bevisst på de siste ti årene, sier hun.
I forbindelse med tangofestivalen i 2013, fortalte Overelv til NRK at besteforeldrene møttes nettopp i Pyhäouta, der dagens Helligskogen Fjellstue er en gammel skysstasjon mellom Norge og Finland. – Han var finsk grensevakt, hun var kokke. Her møttes ferdafolket fra hele Nordkalotten, sa hun.
Storfint besøk fra Tornedalen
Det er også verdt å merke seg at også Mikael Niemi gjester årets utgave av Hamsundagene. Samme dag som forannevnte boksamtale, finner vi programposten «Mikael Niemi anbefaler og signerer bøker i Festivalbiblioteket» på Hamsunsenteret.
– De fleste kjenner til Populær musikk fra Vittula, og jeg har hørt folk si at handlingen kunne vært dratt ut fra ulike steder i Nord-Norge fra samme tid. Et av hans nyeste bøker, Koke bjørn, er naturligvis også høyaktuell. Den har alt, og tar blant annet for seg læstadianisme, utenforskap og forsvenskning, og er dermed relevant også når det gjelder fornorskningen, sier Overelv.
Hamsundagene er en litteratur– og kulturfestival som ble arrangert for første gang på Hamarøy i 1982 og som siden har blir arrangert hvert andre år, hvis hovedmisjon er å formidle forfatter Knut Hamsuns liv og forfatterskap.
