Lennart Jenssen. (Arkiivikuva: Pål Vegard Eriksen)
Hjertesaker kan endre seg etter hva man ellers gjør i livet. Det betyr ikke at et hjerte vendt nordover plutselig skal endre seg.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
– I løpet av tiden min på videregåenede var jeg ganske usikker på hva jeg skulle studere videre etter det.
Det sier kvænangsværingen Lennart Jenssen, som avsluttet sitt løp på Nord-Troms videregående skole før sommeren, til Ruijan Kaiku.
Etter å ha jobbet mye innen helse og omsorg det siste året, sier han, falt imidlertid de usikre brikkene på plass:
– Nå går jeg første året sykepleier bachelor på Lovisenberg i Oslo, og trives veldig godt med det.
I tillegg mener han at han går en mer eller mindre sikker framtid i møte som sykepleier.
– Man vil kunne få jobb nærmest hvor som helst i landet, tror han.
Fortsetter i politikken
Jenssen er, som før omtalt i Ruijan Kaiku, aktiv i politikken som fylkesleder i Troms unge Høyre.
Han er også foreslått som ungdomskandidat fra Troms unge Høyre til fylkestingslista, noe som vil bli avklart under et nominasjonsmøte i november.
– Jeg har tenkt til å peise på med dette, og fortsetter gjerne som fylkesleder dersom jeg får fornyet tillitt på neste helgs generalforsamling, sier han.
Han forstår at noen kan tenke at det er utfordrende å være politisk aktiv et sted, og selv bo i en annen kant av landet.
– Men jeg tror, for egen del, at det kan være en fordel. Man får et utenfraperspektiv på ting, sier han.
I hans hode handler det mest om vilje, og han tror at selv om han bor og studerer i Oslo, skal han likevel klare å følge med på det som rører seg i hjemfylket.
– Det er uansett der hjertet mitt er, bedyrer han.
Et langsiktig mål
For ganske nøyaktig to år siden fikk Jenssen et resolusjonsforslag om å ta kvensk språk opp til del III i minoritetsspråkpakten, som ble enstemmig vedtatt på generalforsamlingen i Troms unge Høyre.
– Ett skritt nærmere nasjonal politikk, jublet han den gangen.
Arkiivista/Fra arkiv: Resolusjonen ble enstemmig vedtatt
Utover noen medieoppslag og leserinnlegg er det ikke blitt jobbet så mye med den saken, innrømmer han.
Han forklarer at mange av punktene i resolusjonen, og det som kom fram i kommisjonsrapporten, til en viss grad allerede er ivaretatt.
– I alle fall har man påbegynt tiltakene, påpeker han.
Han tror heller ikke nivå III, og andre strukturelle formaliteter, nødvendigvis er det som er det som haster mest.
– Det viktigste, tror jeg, er at vi kvener – og vi som lærer oss kvensk – får se og oppleve språket i bruk, i aviser, på teater, på møteplasser som festivaler og andre arrangementer.
– For meg virker det som at den kvenske våren bare fortsetter, og at det blir mer og mer av det, legger han til.
Han sier han stadig lar seg imponere over hvor mange spennende arrangementer man kan få til, og hvordan synligheten later til å øke.
– Så kan gjerne nivå III være et mål, og noe man kan jobbe fram mot over tid, sier han.
Bedre og bedre
Den nybakte «osloenseren» avrundet også sitt videregåendeløp i vår med med eksamen i kvensk som 2. språk.
– Det har vært et interessant løp fra jeg startet på kvensk i 4. eller 5. klasse.
På videregående, forteller han, hadde han opptil flere lærere.
– Men det siste året hadde jeg Nora Marie Ollila. Hun ble fast ansatt kvensklærer på Nord-Troms videregående skole.
Med det fulgte også flere fysiske samlinger, noe som var etterlengtet for hans del.
Jenssen hadde selv gitt skolen tilbakemelding med ønske om mer fysisk undervisning.
– Det er enklere å snakke og bruke språket ansikt til ansikt enn over skjerm, mener han.

Lennart Jenssen på markedet i Puruvuono/Burfjord i forbindelse med kongeparets besøk i 2025. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Han er også av formening om at praktisk bruk av språket er bedre.
– For eksempel at «nå skal vi lage vafler på kvensk.»
Han skryter av skoleledelsen og sier han føler at ønsket ble tatt på alvor.
– De sørget for at det var noe jeg fikk.
Fra han startet på grunnskolen til han avsluttet videregående, sier han, ble det kvenske løpet bedre og bedre.
– Skolen tok tilbakemeldinger og utformet det på en måte som var bedre for oss elever.
Første i landet
Jenssen forteller at han ble den første kvenskeleven i landet som har avlagt eksamen i kvensk som andrespråk på videregående.
– Det var noe både jeg, læreren min og skoleledelsen var spente på hvordan det skulle gå og hvordan det skulle bli.
Han forteller at han var både spent, litt nærvøs og samtidig beæret idet han gikk inn i eksamenslokalet.
– Men det gikk veldig bra. Det var egentlig som en helt vanlig skriftlig eksamen.
– Og det gikk bra da, forstår vi?
– Det gikk veldig bra.
– Hvordan føles det å være den første som har gjort det?
– På en måte er det stort.
Samtidig kom det ikke overraskende.
– Jeg var vel egentlig klar over det allerede da jeg gikk vg1, dersom jeg sto ut løpet.
For ordens skyld har Ruijan Kaiku tatt en telefon til avdelingsleder Jørgen Pedersen ved Nord-Troms videregående skole.

Avdelingsleder Jørgen Pedersen har ansvar for Visma in school, eksamen og samisk ved Nord-Troms videregående skole. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
Han bekrefter at Lennart var den første i landet.
– Det er ingen som har tatt kvenskeksamen på vg3 tidligere, sier han.
Tyr til Duolingo
På spørsmål om kvensk er et fag Jenssen kan anbefale yngre elever, de som kommer etter, svarer han slik:
– Absolutt. Jeg synes flere burde velge kvensk, sier han.
– Når man først skal velge, hvorfor ikke velge et språk der du også for bidra til noe større? Man får være med å bidra til å bevare et språk som er i ferd med å dø ut.
Det var i alle fall det han selv tenkte, forteller han, allerede da han valgte kvensk i utgangspunktet.
Vi lurer også på om Jenssen har gjort seg noen tanker om hvordan han på et personlig plan skal vedlikeholde det han har lært, nå som han ikke har kvensk som fag lengre.
– Jeg bruker Duolingo på finsk, humrer han.
– Det gjør jeg hver dag. Det er jo streak på Duolingo, om hvor mange dager på rad man bruker det, og jeg har rundt 600 dager nå.
En streak er, i denne sammenheng, en ubrutt rekke av hendelser eller handlinger som gjentas etter hverandre.
Det, sier han, er noe han har tenkt å fortsette med.
– Helt til jeg kan språket flytende, kanskje, sier han.
Brenner for folkehelse
Den engasjerte 18-åringen sier at hjertesaker er noe som endrer seg, så også for ham.
Skolepolitikk og kvensk i skolen er noe som har stått høyt, men nå som han studerer helsefaglig, tror han det er noe som vil få større plass.
– Jeg brenner for kultur i helse. Kultur, kulturtilbud og møteplasser er viktig for folkehelsa – vi må møtes og være sammen, sier han.
Det betyr ikke at det kvenske legges på hylla.
– Kvensk kultur inn i lys av folkehelse tror jeg er viktig. Og jeg kjenner på et engasjement der, varsler han.
– Og du skal jo skrive bachelor en dag?
– Akkurat, sier Jenssen.
Hjertet i nord
Avslutningsvis spør vi ham, som en ung kven som har reist sørover, om han har tenkt seg nordover igjen på et tidspunkt.
– Det er et spørsmål jeg ikke selv har svaret på. Det jeg vet er at jeg skal være her i tre år og ta den bacheloren.

Selv om han flytter sørover, er hjertet i nord, bedyrer han. (Arkiivikuva: Pål Vegard Eriksen)
– Men som sagt, hjertet mitt er er i Troms og Nord-Troms. Plutselig melder hjemlengselen seg.
Han sier at han tar det litt som det kommer.
– En av tankene med å dra har vært å komme seg litt ut og se litt andre ting, og så får veien bli litt til mens man går.
Arkiivista/Fra arkiv:




