I forrige uke var biskopene Olav Fykse Tveit og Olav Øygard på besøk i Lemmijoki/Lakselv og Pyssyjoki/Børselv. Hensikten var å få et bedre innblikk i kvensk språk, kultur og kirkeliv. (Kuva: Frank Halvorsen)

 

– Det må vi bare med skam erkjenne; kirka har vært med på å ta språket og kulturen fra mange kvener, sier biskop.

 

Frank Halvorsen | Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

– Det var viktig å komme hit fordi dette er en viktig del av det norske samfunnsoppgjør med et svært mørkt kapittel. Det er mange mørke kapitler i vår historie og i kirkas historie.

Det sier biskop i Den norske kirke og preses i Bispemøtet, Olav Fykse Tveit, til Ruijan radio i forbindelse med hans nylige visitas i Porsanki/Porsanger.

Les også: Tveit på Porsanger-besøk

– Det har rapporten til Sannhets- og forsoningskommisjonen gitt oss nokså bra innsikt i, men det er noe helt annet å komme hit og snakke med folk for å kjenne på hva dette er og betyr, og hvilke sår det er snakk om, sier biskopen, og legger til:

– Men også hva slags muligheter det ligger i å ta dette på alvor, bruke dette momentet riktig, de mulighetene som kirka har, og merke hvor viktig språk og bruk av kvensk språk i kirka er for den enkelte og for det kvenske samfunnet, sier Tveit.

På spørsmål om hvorvidt han har lært noe av å lytte til folk denne dagen, eksempelvis til det Terje Aronsen fortalte, svarer han slik:

– Absolutt, en ting er å lese om det, en annen ting er å møte disse menneskene ansikt til ansikt og høre deres historier. Det er noe med å høre hjerteslaget i dette. Både hva det betyr, hvilke sår det er snakk om, men også hvilke forventninger det er snakk om til det norske samfunnet, til storsamfunnet og til kirka, sier han.

– Det handler om å få snakke om noe som er veldig viktig, og som også har noe med det hellige å gjøre og som virkelig betyr noe for mennesker, sier den lydhøre biskopen, som faktisk er den øverst rangerte representanten i Den norske kirke.

Skal jobbe videre med det

Biskop i Nord-Hålogaland bispedømme, Olav Øygard, er også til stede i Kvensk institutts lokaler i Børselv denne dagen, og han har blant annet hørt kvennestor Terje Aronsen be kirka beklage overfor kvenene for det de har vært med på.

– Dere sier at dere skal ta det med dere videre. På hvilken måte?

– Jeg tør ikke å si hva som skjer, fordi dette er komplekst, sier Øygard.

– Det som gjør det komplekst er at Sannhets- og forsoningskommisjonen gjelder flere grupper. Det å skulle ha én samlet unnskyldning for alle; jeg er redd for at vi ikke vil få det til å fungere godt, legger han til.

Les også: Beklager skolens urett mot kvener, samer og skogfinner

– Hvordan vi skal gjøre det vet jeg ikke enda, men vi skal jobbe videre med det, og så tenker jeg at dersom vi skal be om unnskyldning – og det må vi sikkert gjøre – så må vi være ganske tydelig for hva vi ber om unnskyldning for og hva vi har tenkt å gjøre med det, slik at det ikke blir en hul unnskyldning, sier Øygard, før han forklarer hva han mener:

– Skulle vi sagt unnskyld over bordet nå, ville ikke blitt mye verdt. Vi må ha litt mer kjøtt på beinet, og det er noe av det vi stuller med nå.

Har sett oppvåkningen

– Jeg vil også si at det gjør veldig inntrykk å høre disse fortellingene, og jeg vet at det finnes mange flere enn det vi har fått nå, sier Øygard.

– Samtidig ser vi at det kvenske er i ferd med å reise seg i landet vårt. Det har skjedd utrolig mye på knappe førti år, fra den spede begynnelsen her i Børselv. Bare de siste ti årene har det skjedd veldig mye, og det er ingen grunn til å tro at det vil stoppe, sier han.

– Videre syns jeg det er veldig gledelig å høre de sterke forventningene til kirka midt oppi dette. Det forventes at kirka skal være med som en viktig aktør for å vinne tilbake noe av det som også kirka var med på å ta i fra folk.

– Det må vi bare med skam erkjenne; kirka har vært med på å ta språket og kulturen fra mange kvener, sier Øygard.

– Har ikke du sett dette tidligere? Måtte det en sannhetskommisjon til?

– Jeg har vært prest i over førti år og har vært i Finnmark helt til jeg ble biskop for ni år siden. Jeg har jo sett at både det kvenske og det samiske har blitt holdt veldig nede. Det har jeg sett veldig lenge.

Øygard erkjenner at han har jobbet spesielt mye med det samiske, og ikke sett kvenene på samme måte.

– Det har litt sammenheng med hvor jeg har jobbet og hvilke impulser man har fått, og at jeg gjennom familietilknytning også har lært meg en del av språket.

– Det har tatt mer tid for meg å se dybden og alvoret i det som kvenene har vært utsatt for, innrømmer han.

– Det oppdaget jeg etter hvert mens jeg jobbet som prest i Alta, også parallelt med at jeg så den kulturelle og språklige oppvåkningen, sier Øygard.


Forsamlingen som var til stede under besøket i Pyssyjoki bestod hovedsaklig av folk fra Kainun institutti – Kvensk institutt og Den norske kirke. (Kuva: Frank Halvorsen)

Viktigere enn mange tror

Biskop Tveit, som har tilknytning til- og kun har jobbet lengre sør i landet, har ikke helt den samme innsikten.

– Har du lært mye om det kvenske de siste årene?

– Det kan man si. Jeg har jo visst litt, men for eksempel så hadde biskopene en studietur til Øst-Finnmark for to og et halvt år siden. Der fikk vi blant annet anledning til å besøke Ruija kvenmuseum i Vadsø, med en god gjennomgang av hva det fortalte oss, men også med historien for eksempel om NRKs rolle, om biskop Bergravs rolle og flere andre ting, sier Tveit.

Les også: Ser for seg en beklagelse fra Kongen

– I mitt arbeid i Kirkenes verdensråd, i internasjonal sammenheng, så har jeg imidlertid møtt på denne tematikken. Både det som går på minoriteters rolle og utfordringer, men også språkets betydning og undertrykking av språk, sier han.

– Jeg har skjønt at dette er mye viktigere enn mange tror. Språk, kultur og mulighet til å utfolde seg som menneske og som fellesskap henger voldsomt mye sammen, sier Tveit.

Gir garantier

– Kan dere være garantister for at det kommer til å skje noe i Den norske kirke med det kvenske?

– Ja, svarer Øygard momentant.

– Det skjer noe allerede, sier han, og legger til:

– Bare de siste årene er det utviklet flere liturgier til bruk i kirka på kvensk, noe som vil fortsette, og vi har et utvalg som jobber på nasjonalt plan for å finne ut hvordan vi skal rigge den videre utviklingen av kvensk kirkeliv i Norge, sier Øygard.

Les også: Kvensk ansvar løftes tilbake til nasjonalt nivå

– Det har skjedd noen ting og det skal skje flere ting framover. Derfor tar jeg sjansen på å si «ja.»

– Jeg vil også si at det jeg har hørt i dag er at det skjer veldig mye viktig lokalt, skyter Tveit inn.

– Det er ikke bare det vi som biskoper finner på som er viktig. Det blir laget både liturgier, gudstjenester og andre kirkelige handlinger allerede. Det vil vi heie på, og finne ut hvordan det kan komme enda flere til gode, avrunder Tveit.

Hør mer fra biskopenes Porsanger-besøk i Ruijan Radio-sendingen fra 7. desember: