– Forsoning mellom grupper krever gjensidig kunnskap. Men kunnskapen er ennå lav. De fleste opplever at de ikke har lært noe om de nasjonale minoritetene på skolen, sier Adele Matheson Mestad, direktør for Norges institusjon for menneskerettigheter. (Foto: Privat)

 

I kjølvannet av rapporten: «Rammene for det videre arbeidet er våre menneskerettslige forpliktelser overfor nasjonale minoriteter og urfolk.»

 

Maureen Bjerkan Olsen og Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Det var i 2019 at Stortinget oppnevnte Adele Matheson Mestad som direktør for Norges institusjon for menneskerettigheter NIM. På den sceniske lesningen av sannhetsrapporten den 1. juni i år, leste hun fra kapittel 4, som omhandler holdninger til urfolk og nasjonale minoriteter.

– Det kapittelet bygger faktisk på en undersøkelse som vår institusjon gjorde for rundt ett år siden. Der kartla vi både holdninger og kunnskap, sier direktøren, som bekrefter å kjenne godt til situasjonen for blant andre kvenfolket.

Nord og sør

– Vi jobber mye med rettighetene til nasjonale minoriteter i Norge, og har skrevet flere rapporter om dette, bekrefter hun. Og kunnskapen i befolkningen, sier hun, er veldig lav.

– Er det forskjeller mellom nord og sør?

– Absolutt. De som bor nærmere der de ulike gruppene bor, kan mer. Det som også er interessant, er at de negative holdningene til for eksempel samene, øker jo lengre nord du kommer. Et annet funn er at noen av de stereotype holdningene vi har kartlagt, bygger på forestillinger fra fornorskningspolitikken, sier hun.

– Tror du det blir en forandring til det bedre nå etter rapporten?

– Jeg håper det. Vi har menneskerettslige forpliktelser til å sikre disse gruppenes kultur og språk. Og ikke minst jobbe aktivt som stat mot diskriminering og fordommer. Og det fordrer kunnskap, sier Matheson Mestad. Og tilføyer:

Krysser fingre

– Det skal ikke så mye til å øke kunnskapsnivået betydelig. Det er bare å få det inn i skolene, hvor barna er, sier hun. Og sier at hennes institusjon var i forkant, de kan i dag blant annet tilby et egenutviklet undervisningsopplegg om minoriteter og urfolk. Ligger på hjemmesidene deres.

– Vi har lenge tatt til orde for et skikkelig kunnskapsløft, sier direktøren, som nå krysser fingre for ekstra «drive» fra Sannhetskommisjonens arbeid. De har nemlig pekt på det samme behovet.

– Det pekes på samarbeid, og at ingen må føle seg utelatt i rapporten. Dine tanker rundt det?

– Det er kjempeviktig. Det er utrolig viktig at oppfølgingen nå unngår å bidra til å sette grupper opp mot hverandre. Det trengs gode rammer, og de får man hvis man bare tar utgangspunkt i de rettighetsforpliktelsene vi har. Og det må gis ressurser, slik at det ikke blir en kamp, men et felles løft. Det må være målet.