Tore Fred Iversen skulle egentlig fra Fredrikstad til Tromsø. Men først måtte han bli med på en liten rundreise i Tornedalen, i forfedrenes fotspor. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Han er etterkommer etter Antti Keksi og Bomstadkvenan. – Men jeg kan liksom ikke definere meg som en kven.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
– Jeg var egentlig på vei til Tromsø for å reparere litt på en familiehytte.
Det forteller Fredrikstad-bosatte Tore Fred Iversen idet Ruijan Kaiku treffer ham i Tornio i Finland, i forbindelse med Gakki tour 2026.
– Underveis i planleggingen av turen oppdaget jeg at Hans-Charles Nedrum skulle arrangere denne turen nedover Tornedalen, omtrent samtidig som jeg skulle oppover Tornedalen.
Dermed tok Iversen kontakt og spurte om lov til å henge seg på turen, noe som selvfølgelig lot seg gjøre.
– Jeg fikk datoene og overnattingsstedene, og sjekket inn på de samme stedene. Det klaffet fint, forteller han.
Les også (saken fortsetter nedenfor):
Og så hang han seg på, bokstavelig talt; Han fulgte bussen i sin egen bil.
En etterkommer
På Kvenfolkets dag i 2025 satte forannevnte Nedrum og venner opp musikkspelet «Bomstadkvenan» på Nordkjosbotn samfunnshus.
Arkiivista/Fra arkivet: Stolt pådriver etter vellykket musikkspel
Over 300 skuelystne fant veien hit den kvelden. Én av dem var Tore Iversen.
Han forklarer at det er en av grunnene til at han ville få med seg helgas tur også.
– Jeg er selv etterkommer etter Bomstadkvenan. Når jeg da visste at de nå skulle følge Antti Keksis fotspor, så tenkte jeg at det kunne bli interessant, sier han, og fortsetter:
– Ettersom jeg er etterkommer av Bomstadkvenan, er jeg også etterkommer av Antti Keksi. Der er det en sleksskapsrelasjon.
Trigget interessen
På spørsmål om hvor opptatt han er av slektshistorien, svarer han slik:
– Kanskje litt over snittet.
Han forteller at hans kusine, Stina Fagertun, også er med på Gakki tour.
– Hun begynte med slektshistorie i ung alder og har bodd en tid sørafor i ungdomstiden. Hun var flink, også som voksen, å fortelle historier. Hun vet mye om personene, og det har nok bidratt til å trigge min interesse.
For noen år siden, forteller han, fikk han en del kopier av slektsnotater Fagertun har gjort.
– Det gjorde interessen enda større for å finne ut mer, og supplere litt.
Kaller seg ikke kven
Ettersom Iversen er freksting, og bor et godt stykke unna det kvenske kjerneområdet i nord, utfordrer vi ham på den kvenske revitaliseringen som har skjedd de siste par tiårene. Hva tenker han rundt dette?
– Jeg har fulgt med litt de siste årene. Jeg er for eksempel regelmessig innom Ruijan Kaiku, og følger også med på Nordnorsk debatt, sier han.
Han sier at han finner det kvenske veldig interessant.
– Men jeg kan liksom ikke definere meg som en kven, for jeg er mye annet også.
– Og så er det interessant å høre fra de som har det litt tettere inn på seg, sier han.
Han synes turen i Tornedalen har vært veldig bra.
– Mange av folkene her er i slekt baki der. Det har vært veldig hyggelig å få fortelle hvem man er og høre hvem de andre er.
Hele tiden, sier han, ser de at de har felles aner til den store slekta etter Johannes Josefsen Ørn og Susanna Larsdotter Niemi.
– De fikk tolv barn, og etterslekta var også tallrike barnefamilier.
En foreningsmann
På spørsmål om han har lært noe, eller om det er noe på turen som har gitt ham noe nytt, svarer han slik:
– Det var veldig artig å være inne i kirka i Särkilax, selv om jeg har vært der før.
Han forteller at han har fått et lite vennskap med noen av foregangsfolkene der.
– Og så er jeg med i Särkilax kirkes venner.
Han har også engasjert seg på andre fronter i Tornedalen, røper han.
– I forrige uke var jeg til møte i Matarengi forskerforening. Der jeg er medlem.
Iversen forteller at de har en fin hjemmeside, der avdøde Erik Wahlberg har samlet veldig mye stoff om folket i Tornedalen, om gårdene, og hvem som dro.
– Så den kan være nyttig for de som vil finne ut mer, rådgir han.
Andre ting som har gjort inntrykk på ham under Gakki tour, opplyser han, var besøket på Karl Gustav kirke i Karungi.
Karl Gustav kirke i Karungi er fra 1796. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
– Det guiden fortalte om Karungis sentrale rolle under første verdenskrig, og forløperen til revolusjonen i Russland og det som foregikk der, det var helt nytt for meg.
– Det er ting jeg vil slå opp og finne ut mer om. Det er mye der som man ikke får gjennom historiebøkene i skolen.
Karungi, sier han, var en gang i tiden et sentralt punkt.
– Nå er det en liten, rolig «by», som de sier i Sverige.
Likevel er det folkene på turen han trekker fram.
– Det å få prate sammen, utveksle synspunkter og slikt, det har vært veldig givende.
– Tenker du å ta del i dette, dersom det blir flere anledninger?
– Det tror jeg helt sikkert, for det har vært en glede, sier han.
Tromsø neste stopp
Så snart Gakki tour er ved veis ende skal Iversen fortsette ferden nordover, som først planlagt.
Når bussen starter fra Tornio mot Kilpisjärvi, og videre mot Tromsø, starter han i retning Kiruna, opplyser han.
– Jeg har kjørt ruta mot Kilpisjärvi noen ganger de siste årene, så nå ville jeg prøve en annen rute og se litt andre ting, sier han.
Da bærer det mot Tromsø, der reprasjon av familiehytta etter hans mormor og morfar fortsatt venter.
– Der blir jeg til midten av juni.
– Da får du kanskje møtt noen slektninger også?
– Ja, jeg har to tanter, en onkel og en del søskenbarn i nord. Og så skal jeg oppleve 17. mai i Tromsø for første gang.
Det er noe han ser fram til, særlig etter å ha lest VG:
– Der sto det at de byene der det forventes best 17. mai-vær er Trondheim og Tromsø. Så da blir det kanskje en utepils, humrer han.
Les også:
