Møt Stig Arvola, Kvenkokken

Med svennebrev som baker og det han omtaler som «grusomt» mange år i kokkeyrket, har Stig Arvola god forutsetning for å fullføre sin store målsetting; servere fra seg noe tradisjonsrikt for ettertiden. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)

 

– Jeg begynte karrieren som baker, og tenkte jeg også skulle avslutte karrieren som baker, sier Stig Arvola, Kvenkokken.

 

Maureen Bjerkan Olsen og Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

– Jeg er oppvokst med den gamle matkulturen. Med alt som fulgte med. Det var en utrolig viktig del av livet mitt. Det hadde vært artig å bidra til å gjenskape den matkulturen, bidra med noe for ettertiden og for våre etterkommere.

Det er Stig Arvola som sier dette, varangerværingen er kjent som  selveste Kvenkokken. Mat er uten tvil kultur, særlig når man gjør som Arvola og tar blant annet sauna-tradisjonen med på lag. Det blir artig, sier han, å få kulturen og tradisjonen til å leve videre.

Surdeigsbrød og rømmkolle. Spekelaks og poteter. Rabarbra, også den så klart hjemmedyrket. Mat-minnene er mange og sterke fra da Stig var barn og ungdom. Han har sterke kvenske røtter, faren kom fra Neiden. Opprinnelig kommer Arvola-navnet fra Saunavaara i området Kemijärvi. På bestemors-siden har de Mikkola-navnet, det kom fra Torniå.

Arvola startet som bakelærling i 1977, med svennebrev tre år etter. Siden gikk det mye i catering og egenprodusert fiskemat, før han nå etter snart 40 år tok en fot i bakken:

– Jeg begynte karrieren som baker, og tenkte jeg også skulle avslutte karrieren som baker. Særlig surdeigsbrødet og rugbrødet ønsker jeg å lage en egen kultur rundt. Brødet fortjener det, sier han, og bekrefter at mange kvener var bakere.

– Kvenene brukte brødet veldig mye, omtrent til alle måltider. Det hadde en enormt stor betydning. Det og poteten, den var en billig ressurs, viser han til.

Kvenkokken bekrefter å trives i yrket. Han har produksjonslokaler utenfor huset sitt på Blåbærneset, 7,6 kilometer vest fra Vadsø, altså et stykke før byen. Der produserer han fiskekaker og leverer fra Stigs fiskekasse til kommunens innbyggere, og han lager rømmkolle og driver som nevnt mye med catering.

I nær fortid kjøpte og pusset han opp den gamle skolen i Andersby, også den beliggende ei snau halv mil før Vadsø og således nært der han bor.

– Det stemmer som du ser, jeg har utrolig mange gamle ting, sier Kvenkokken, og tar oss med på en oppdagelsesferd i fordums tider.

Bygdeskolen i Andersby har lang historie. Inne er det høyt under taket og det gamle lærerværslet har blitt kjøkken. Fire fliser på veggen og ellers blåmalt. Kvenblåfargen holder fluene vekk, har Arvola lært.

Med gammelskolen som base driver han i dag mange av sine prosjekter, i sentrum for det meste står besøkende gjester. Han ser blant annet for seg å bygge et eget steinovnsbakeri, samt også ei vanlig badstu og ei røykbadstu. Med sjøvannsbasseng:

– I stedet for å springe de to hundre meterne ned til Varangerfjorden har jeg tatt fjorden opp til folket. Det blir eksotisk, fire meter unna røykbadstua.

– Kortreist bad?

– Ja visst. Skal du springe herifra til fjæra på vinteren, er du stiv før du kommer ned, advarer han.

Men sjøen er og blir en viktig del av det samlede panoramabildet. Der nede har han ei fin sandstrand, også den skal ryddes. Som vi skjønner; hos Kvenkokken skjer alt i den hensikt å levendegjøre og videreføre den gamle kulturen i Andersby.

– Så planen er å utvikle meg mer mot tradisjonsmaten. Jeg har tenkt å kjøre det helt ut, så godt som jeg klarer i den tiden jeg har til rådighet, oppsummerer han.