Selma Lagerlöf, Sigrid Undset og Karen Blixen; tre av Nordens største dikterdronninger. (Illustrasjonsfoto)

 

I uken vi snart har bak oss var det bursdag for Helsingforsavtalen, også omtalt som Nordens grunnlovsdag. På en slik dag bør alle jenter i Norden ha mulighet til å bli dronning, skriver Rune Bjerkli i dette innlegget. Bjerkli er sekretær i Kvenlandsforbundet.

 

Den 23. mars markerte vi Nordens dag. På denne dagen i 1962 ble Helsingforsavtalen og «Nordens grunnlov» inngått. Avtalen la grunnlaget for det moderne nordiske samarbeidet og har som ambisjon om å bevare og ytterligere utvikle samarbeidet mellom landene. Nå skal «Deklarasjon om nordisk språkpolitikk» revideres. Nå kan det nordiske bli enda mer komplett.

Les også: Flagger for Nordens grunnlovsdag

Deklarasjonen har tidligere vært en pådriver for det skandinaviske. Nå må det nordiske fremover også inkludere det finske. Finland er en like stor del av Norden som Sverige, Danmark og Norge. Det finske språket tilhører en unik, internasjonal og vakker samling med språk. Og, i tillegg til finsk, har det vært og er andre levende finske søsterspråk i Finland, Sverige og Norge.

Ser man på utviklingen til språkene i Norden siden 2006 så er det påfallende at de skandinaviske språkene og spesielt engelsk har hatt en positiv utvikling. Mye ressurser og støtte i deklarasjonen blir brukt på engelsk, spesielt i undervisning og høyere utdanning. Med eller uten en Nordisk språkdeklarasjon ville det engelske blomstre uansett, da det ligger sterke, livskraftige og bærekraftige
krefter bak. Den nordiske språkdeklarasjonen bidrar i realiteten til at det nordiske blir brukt som støtte for det engelske og det skandinaviske.

Et eksempel, i en oversikt over nordiske dikterdronningen støttet av Nordisk kulturfond i 2019 blir bare skandinaviske diktere nevnt: Karen Blixen fra Danmark, Selma Lagerlöf fra Sverige, og Sigrid Undset fra Norge. Finland som på mange måter er den fremste kvinnenasjonen, har ikke en dikterdronning i et nordisk perspektiv?

En nordisk språkdeklarasjon må ha høyere ambisjoner enn å forsterke det sterke.

Det er et trist faktum at de aller fleste nasjonale minoritetsspråkene i de nordiske landene sliter. Mellom annet sliter de finske søsterspråkene i Norden. Kårene til de finske søsterspråkene i Baltikum og til dels i Russland er bedre enn i Norden. Antallet med finsktalende fortsetter å falle i Norge (finsk og kvensk), Sverige (finsk og meänkieli), og Finland (karelskfinsk) på tross av forsterkede internasjonale forpliktende konvensjoner og lignende som er inngått av og for nordboerne i de nordiske land.

Store sammenhengende områder i nordlige deler av Norge, Sverige, og Finland har i all historisk og språklig tid vært mer eller mindre finsktalende. Helt siden vikingtiden er det dokumentert at finsk har vært et viktig språk, spesielt på Nordkalotten. Den første bibelen som var på finsk. Den hellige skrift har ofte vært utgangspunktet for all undervisning. For folket i disse delene reiste man til og fra innenlandske arbeidsmuligheter. Det var verken immigrasjon eller emigrasjon. Akkurat på samme måte man kan si at en annen finsk-ugrisk folkegruppe, samene, levde i Norden.

Meänkieli, kvensk, karelskfinsk, og finsk er språklige søstre. Finsk har også i flere århundre vært viktig i skogfinske områder i det som i dag er Norge og Sverige. Det er et stort sekssifret antall finskspråklige sverigefinner i Sverige. Temmelig tøffe statlige virkemidler så seint som etter siste verdenskrig har fjernet mye av det finske språket i Nord-Sverige og Nord-Norge. Reelle resultater av revitaliseringstiltak uteblir og er kun av symbolsk art.

Tatt i betraktning den sterke historiske tilstedeværelsen av finsk i både Sverige og Norge, er det på tide å løfte det finske språket i «Deklarasjon om nordisk språkpolitikk» til skandinaviske nivå. Det er for de finsktalende minoritetene et folkerettslig krav. Nordboerne i Sverige og Norge har det finske språket bokstavelig talt i seg.

Kvenlandsforbundet utfordrer de nordiske landene til å oppdatere «Deklarasjon om nordisk språkpolitikk». Alle jenter i Norden skal ha en sjanse til å bli diktardrottning, også de finskskrivende.