Ved nominasjonen til Nordisk råds litteraturpris med norskspråklig kvenlitteratur følger Ingeborg Arvola i Idar Kristiansens fotspor.  (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

 

Tirsdag 31. oktober kan Ingeborg Arvola vinne Nordisk råds litteraturpris. – Viser at også kvenlitteratur kan oppnå et skyhøyt nivå, sier fagekspert.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

Hun er en forfatter med kvensk bakgrunn, som har skrevet norskspråklig kvenlitteratur i særklasse. Ingeborg Arvola er nominert til Nordisk råds litteraturpris etter braksuksessen med romanen «Kniven i ilden» som kom ut i 2021.

Les også: Nominert til Nordisk råds litteraturpris

Tirsdag 31. oktober, i forbindelse med Nordisk råds sesjon i Oslo, skal vinneren av den gjeve prisen offentliggjøres under prisutdelingen. Vinneren stikker av med prisstatuetten «Nordlys» og 300 000 danske kroner.

Kvenlitteratur

Noen vil nok hevde at norskspråklig kvenlitteratur ikke er kvenlitteratur. Men der tar de feil. Det mener i alle fall Kaisa Maliniemi, som har doktorgrad i nettopp kvensk litteratur og som derfor er vår fageksepert i denne anledning.

Hun mener kvenlitteratur kan deles i to hovedgrupper: Tidlig kvensk litteratur og moderne kvensk skjønnlitteratur, der sistnevnte kan være skrevet på norsk så vel som på kvensk. Det er, ifølge henne, verkets tematikk som er avgjørende.

– Det er god plass til andre språk. Kunsten har sitt eget språk, sier hun til Ruijan Kaiku.


Kaisa Maliniemi har doktorgrad i kvensk litteratur og jobber til daglig som direktør ved Nord-Troms museum. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

– Man kan formidle kvenlitteratur på hvilket som helst språk, så lenge tematikken er i orden. Det går på at man beskriver identitet, at litteraturen behandler gruppen innenfra, eller at det beskriver hvordan det er å være kven.

– Det er forfatterens valg, og som regel er det bevisst, legger hun til.

Maliniemi har lest «Kniven i ilden» og er ikke i tvil:

– Det er absolutt å regne som norskspråklig kvenlitteratur, og går også inn i tradisjonell norskspråklig kvenlitteratur, noe som er interessant. Den beskriver familiehistorien og er en opprinnelseshistorie, sier hun.

Første siden 1981

Maliniemi tror ikke det har vært noen kvenske forfattere eller kvenlitteratur nominert til Nordisk råds litteraturpris siden Idar Kristiansen fra Kåfjord ble nominert i 1981 for boka «Stiene fører til havet» fra 1980. En bok som handler om Heikki, kona Inkeri og unggutten Juhani, som vandrer fra Tornedalen til Nord-Troms på 1860-tallet.

Romanen var en av bøkene i romanserien «Kornet og fiskene.»


Idar Kristiansen på Kveldsnytt i forbindelse med nominasjonen i 1981.

– Så dette er kjempestort. Helt fantastisk. Det går ikke an å beskrive, sier Maliniemi.

–  Arvola løfter både den kvenske kulturen og kvenlitteraturen. Nominasjonen er en veldig viktig synliggjøring i så måte, og viser at også kvenlitteratur kan oppnå et skyhøyt nivå.

– Det er viktig, for det finnes noen fortsatt dårlige holdninger og fordommer overfor minoriteten i storsamfunnet, sier hun.

Ville nevnt Arvola

Maliniemi har tidligere trukket fram Idar Kristiansen, Hans Kristian Eriksen og Bente Pedersen som eksempler på forfattere som har skrevet norskspråklig kvenlitteratur.

– Ville du tilføyd Arvola på den lista i dag?

– Selvfølgelig. Hun har skrevet flere relevante bøker. For eksempel «Neiden 1970» som for øvrig er en av mine absolutte favorittbøker. Den tar for seg følelsen av å bli fremmedgjort fra språk og kultur, og beskriver moderne kvensk identitet, språktap og dårlig samvittighet i forhold til det.

– Ingeborg er øverst på hylla innen dagens kvenske litteratur. Hun er virkelig anerkjent, sier Maliniemi.

Arvola har også ført pennen i barnebokserien Buffy By, som Kvääniteatteri har gjort til teater som nylig hadde premiere på Halti kulturscene i Nordreisa, der også forfatteren selv var til stede. Bestemoren i boka, Olava By, var nemlig kven.

Visste ikke på forhånd

Ruijan Kaiku har også hatt forfatteren selv, Ingeborg Arvola, i tale.

Hun har lest noe av Kaisa Maliniemis arbeide knyttet til kvensk litteratur og funnet noe som er interessant for egen del:

– Jeg har arvet mange tekster om det kvenske fra ei som var antropolog, deriblant en tekst om kvensk litteratur av Maliniemi. Der trakk hun fram noen trekk ved kvenlitteraturen, blant annet at det plutselig kan skje noe magisk, eventyrlig eller overnaturlig, uten noe nærmere forklaring, sier hun.

Les også: Urpremieren: – Det var helt perfekt

– Jeg har jo blant annet skrevet om småfolk, så plutselig gikk det opp for meg at jeg har skrevet meg inn i en tradisjon, sier Arvola.

– Det er elementer ved kvenlitteraturen som hun har funnet og trukket fram, som jeg ikke visste om da jeg skrev boka. Det var en fin ting å oppdage, sier hun.

Spent foran tildelingen

På spørsmål om hun er spent foran tildelingen, sier hun at hun er spent, men at hun ikke har tenkt så mye på det.

– Jeg har et avslappet forhold til det. Men det har vært veldig fint å gå rundt å være nominert, sier hun.

– Alle de fjorten bøkene er nominert fordi de kan vinne, legger hun til.


Ingeborg Arvola i forbindelse med urpremieren av teaterforestillinga Buffy By. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Dagen før dagen innrømmer hun at hun ikke har seierstalen klar.

– Jeg har fått ett minutt, så jeg må vel finne noen velvalgte ord. Jeg tenker jeg må si noe om Nordkalotten, som en del av Norden. «Kniven i ilden» knytter seg jo dit, sier Arvola.

– Og jeg skal til frisøren før tildelingen, så litt forberedt er jeg, ler hun.

– Hvordan skal du feire det hvis du vinner?

– Jeg vet ikke om jeg klarer å tenke på det. Det skal jeg gjøre hvis det blir en realitet, det må vel feires, sier Arvola.

– Hvor skuffet blir du hvis det ikke holder helt inn?

– Sikkert litt, særlig når man sitter der. Men det kan hende det bare blir et «pytt», og så dra hjem å jobbe videre. Dette skal jo tross alt bli en trilogi, sier Arvola.

Nordisk råds prisutdeling 2023 vises på NRK 1 den 31. oktober fra klokken 20.