Fra landsmøte i april. (Foto: Kjærstin Berntzen)

 

Ledelsen i Norske kveners forbund avviser kritikk, og viser til overveldende flertall etter landsmøtet.

 

Vebjørn Vinjar Karvonen
vebjorn@ruijan-kaiku.no

 

Etter et dramatisk landsmøte i april har det blitt stilt spørsmål og rettet kritikk knyttet til både valgprosessen, delegatfordeling og gjennomføringen av møtet.

I forkant av landsmøtet var det varslet turbulens rundt lederplassen. Bernt Isaksen ble antydet som motkandidat mot sittende leder, Kristin Mellem. I ettertid har enkelte kandidater fra landsmøtet stilt seg kritisk til hvordan valget ble avholdt – spesielt med tanke på når valget fant sted.

Alf Steinar Børresen fra Tana står frem, og er blant dem som stiller spørsmål til en rekke saker fra landsmøtet og dets utfall.

Ruijan Kaiku har ettergått og vært i kontakt med alle de aktuelle partene i saken.

Nå avviser forbundet kritikken, og mener landsmøtet ble gjennomført på en «god og ryddig» måte.

– Samtlige av landsmøtets vedtak ble fattet med overveldende marginer, inkludert valg av det nye forbundsstyret, skriver forbundsleder Kristin Mellem i en epost til Ruijan Kaiku.

I protokoller fra tidligere landsmøter er valg et av møtets siste saker, noe som også er vanlig kutyme for årsmøter generelt.

Les også: Beskyldes for taktikkeri. Dette svarer forbundet

Valget ble avholdt som sak 6 av 10 på agendaen. NKF opplyser at landsmøtet selv stemte over rekkefølgen på sakene, og at et forslag om å flytte valget til søndag ble nedstemt. Mellem gjør et poeng av at forbundsstyret kun foreslår rekkefølge, mens landsmøtet har øverste myndighet.

– Hva var da årsaken til at styrets forslag til landsmøtet var å avholde valg som sak 6, altså på lørdagen? 

Svaret kommer fra generalsekretæren i forbundet:

– Begrunnelsen for å legge valget til lørdag, var å gi medlemmene i det nye forbundsstyret anledning til å snakke sammen og bli litt kjent før de dro hver til sitt etter landsmøtet, sier Vilde C. Walsø.

Vilde C. Walsø. (Foto: Pål Vegard Eriksen)

Lørdag var det duket for festmiddag på Walther og Leonard i Rødbanken for alle deltakerne til landsmøtet. Det skulle også fungere som en arena for å bli kjent, og ifølge delegater fra landsmøtet ble også det trukket frem som et poeng fra administrasjonen at stemningen under banketten kunne bli preget av spekulasjon dersom valget ikke var avklart innen middagen.

På spørsmål om det er en praksis forbundsstyret ønsker å videreføre til fremtidige årsmøter, svarer Mellem at det er framtidige årsmøter som vil bestemme rekkefølgen på sakene.

Brudd med rutinen, men ikke uvanlig

Førsteamanuensis i statsvitenskap ved UiT, Thorvald Falch svarer at det ikke er helt uten grunn at oppskriften på et årsmøte/landsmøte er som den er.

– Valg avholdes ofte til slutt på årsmøter fordi man da har gått gjennom og vedtatt årsmelding, økonomirapport og strategier. Det er da et bredere og mer avklart grunnlag for styrets arbeid og dermed hvem som vil og kan sitte i styret videre. Praktisk møteledelse kan også være enklere ved at valg skjer til slutt. Det kan også skje ting underveis på et årsmøte som gjør at en valgkomite må være i arbeid.

Likevel presiserer han at årsmøtet er suverent.

– Det er alltid opp til årsmøte selv å bestemme rekkefølgen på saker, helt uvanlig er det heller ikke at det skjer endringer av rekkefølgen på dagsorden.

Antar villet justering

Personen som var utpekt som mulig motkandidat til lederplassen, Bernt Isaksen, var ikke til stede på landsmøtet på lørdag. Isaksen selv mener det har hatt betydning for at forbundsstyret ønsket å avholde valget på lørdag.

Bernt Isaksen. (Foto: Pål Vegard Eriksen)

– Jeg antar at ledelsen i NKF-rk var kjent med at jeg ankom Tromsø først lørdag, og at dette kan ha hatt betydning for tidspunktet som ble valgt, sier han i en kommentar til saken.