Smått om senn: Prosessen har tatt mange år, men nå skjer det endelig noe i Kvænangen kommune. I alle fall langs Europavegen. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Navneprosessen har tatt tid, men er nå i ferd med å materialisere seg i form av fysiske skilt. Nå venter kvenforeninga på resten av skiltene.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
– Vi har jobbet med dette siden foreninga ble startet opp for femten år siden.
Det sier Anne-Gerd Jonassen (70), leder i Kvænangen Qven og sjøsamisk forening, i forbindelse med at Statens vegvesen i løpet av sommeren har begynt å få på plass nye, trespråklige skilt i Kvænangen kommune.
Jonassen sier seg fornøyd med at den langtekkelige prosessen endelig er i ferd med å materialisere seg i form av fysiske skilt. Men foreningslederen er likevel ikke hundre prosent fornøyd:
– Foreløpig ser det ut som at det kun er satt opp skilt langs Europavegen, og ikke langs de kommunale veiene. Vi venter fortsatt på det, og kan ikke si oss helt fornøyd før alt er på plass, sier hun.
Leder i den lokale kvenforeninga i Kvænangen, Anne-Gerd Jonassen, her fra landsmøtet i Norske kveners forbund/Ruijan kvääniliitto i april i år. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Historisk skilt?
De skiltene som hittil har kommet på plass kommer nesten halvannet år etter at kommunestyret i Kvænangen gjorde vedtak i navnesaker tilknytta ti ulike stedsnavn i kommunen.
I fjor vår kunne nemlig lokalavisa Framtid i nord melde at vedtaket var på plass.
Av de ti navnene skal sju av stedene få skilt på tre språk. I tillegg skal ett sted få skilt kun på norsk og samisk, og to steder få skilt kun på norsk og kvensk.
Den språklige rekkefølga skal, ifølge avisa, i all hovedsak være henholdsvis norsk, samisk og kvensk, med noen få unntak:
Tryggve Enoksen (SV) fremmet nemlig forslag, som også ble vedtatt, om at Kvænangsbotn skal ha sitt kvenske navn, Niemenaikku, øverst på skiltet. Dette i henhold til tradisjonell og lokal bruk.
Med dette vil Niemenaikku, i alle fall så langt Ruijan Kaiku kjenner til, bli historisk den dagen skiltet er på plass – som det aller første stedet i landet med det kvenske stedsnavnet øverst på skiltet.
Les også: Ti nye tettsteder i Nordreisa skiltes på kvensk
I tillegg vedtok kommunestyret at det kvenske navnet på Kjækan og Navit bli oppført som nummer to etter det norske.
I Paattari/Badderen er det nytt skilt på plass, med henholdsvis norsk, samisk og kvensk navn. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Her er navnene som ble vedtatt:
| Norsk bygdenavn: | Samisk | Kvensk |
| Jøkelfjord | Jiehkervuonna | |
| Alteidet | Duikkáš | Tuikkanen |
| Burfjord | Burovuonna | Puruvuono |
| Badderen | Báttár | Paattari |
| Sørstraumen | Árres | Arinen |
| Kvænangsbotn | Njemenjáiku | Niemenaikku |
| Navit | Návet | Navetat |
| Kjækan | Geahkkán | Kätkänen |
| Sørfjorden | Sutuvuononperä | |
| Toppelbukt | Tuoppalanmukka |
Kan ta tid
Det nevnte og trolig historiske skiltet i Niemenaikku kan imidlertid la vente på seg. I alle fall om vi skal tro Øyvind Borch Mo, som er konstituert seksjonsleder ved Transportforvaltning nord 2 hos Statens vegvesen:
– Når vi bytter skilt langs vegen som en del av generelt vedlikehold kontakter vi de aktuelle kommunene og fylkene først. Dette for å få en tilbakemelding fra de om de ønsker endring av eksempelvis språk.
– Meg bekjent er det ikke planlagt noe arbeid i Kvænangsbotn, sier Mo.
Han sier videre at det må være vedtatt offisielle stedsnavn på kvensk og samisk for at flerspråklig skilting kan gjennomføres, all den tid vegvesenet kun forholder seg til offisielt godkjente navn.
– Først når kartverket har godkjent eller vedtatt stedsnavn på kvensk har vi adgang til å skilte med kvenske stedsnavn, klargjør han.
Også den nye tunnelen ved kommunegrensa mellom Nordreisa og Kvænangen er skiltet på tre språk. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
På spørsmål om det finnes oversikt over steder som har fått trespråklige skilt, svarer han slik:
– Vi har ingen enkel måte å skaffe en oversikt over hvilke steder som har fått dette.
Videre sier den konstituerte seksjonslederen at dersom kommunene og fylkene ønsker å endre skilting slik at nytt vedtatt stedsnavn blir skiltet, må de gjør en henvendelse til vegvesenet om endring av skilt.
– Derfra vil det behandles hos oss gjennom normal prosess, sier Mo.
Ruijan Kaiku fikk ikke svar på hvorvidt de gule skiltene ved E6 som viser til Kvænangsbotn vil bli oppgradert til flere språk, slik man har gjort for eksempel på Hattu/Hatteng i Storfjord kommune i retning Kitdalen og Signaldalen. I skivende stund har vi heller ikke fått svar på oppfølgingsspørsmål om hvorvidt vegvesenet har mottatt navnevedtak for Niemenaikku/Kvænangsbotn fra Kvænangen kommune.
Savner severdighetsskilt
Foreningsleder Anne-Gerd Jonassen i Kvænangen Qven og sjøsamisk forening venter som nevnt på at de flerspråklige skiltene også utenfor Europavegen skal komme på plass.
Men hun venter på mer, og etterlyser tre severdighetsskilt, blant annet til en kvensk minnesbauta:
– Det ble laget minnesbauta over kvensk bosetting i Kvænangsbotn, minnesmerke over Anders Pedersen Bær utenfor Kjækan og over Anders Larsen i Segelvik i forbindelse med kommunens 150 årsjubileum (2013, journ. anm.). Disse skulle skiltes fra veien, men det er heller ikke kommet, sier Jonassen.
Ifølge henne ble det den gangen lovet fra kommunalt hold å jobbe for å få disse skiltene på plass.
Les også:
