Leder av Kvensk språkting, Trygg Jakola var både stolt og glad da han endelig kunne presentere Kvensk grammatikk på norsk.

Liisa Koivulehto
liisa@ruijan-kaiku.no

– Kvensk grammatikk av Eira Söderholm på kvensk kom ut for tre år siden. I dag blir den norske lansert. Nyt se oon täälä! Dette gjør bruken av grammatikken mulig for mange flere, konstaterte Jakola.
– Oversetteren Philipp Conzett har gjort en kjempejobb!
Jakola bemerket seg også at nå han man kommet over det siste hinderet.
– Vi har hørt at kvensk ikke er ordentlig språk før grammatikken er på plass. Nå har vi en grammatikk også på norsk. Og en tynnere utgave, en skolegrammatikk, er under arbeid.

Ved siden av full jobb
Det var Eira Söderholm som fikk Philipp Conzett til å ta jobben.
– Når starta du arbeidet?
– Sjølve skrivinga begynte eg med sommeren 2016. Men arbeidet med prosjektet starta allereie hausten 2015, da Eira Söderholm og eg laga søknaden om prosjektstøtte.
– Når ble du ferdig med arbeidet?
– Vi leverte manuset til fagfellevurdering 31. mai i år. Men etter det gjekk Eira i gang med å laga eit tillegg med termforklaringar som eg omsette i løpet av sommaren. I tillegg laga eg eit stikkordregister. I slutten av september fekk vi boka til siste kontroll frå forlaget, og i midten av november var boka ferdig, altså berre eit par veker før lanseringa.
– Gjorde du dette fulltid eller deltid?
– Eg gjorde arbeidet ved sida av full jobb, dvs. på fritida og i feriane.

Kvensk er enklere enn finsk
– Hvordan var det å oversette kvensk grammatikk til norsk?
– Det var til dels eit krevjande arbeid, men eg fekk god hjelp av Eira. For folk som skjønar norsk, er kvensk mykje lettare å forstå enn finsk. I kvensk er mange fagtermar lånte frå norsk eller andre språk, medan finsk i mykje større grad har laga sine eigne termar på finsk grunn, litt på same måten som i islandsk. Kvensk er jo framleis eit veldig ungt skriftspråk, og Eira har lagt seg på ei enkel språkføring, og kvensken hennar liknar mykje på nynorsk, som også er eit ungt skriftspråk, og der det også er eit ideal om å skriva enkelt og forståeleg.

– Hva var den største utfordringa?
– Den største utfordringa var å omsetja dei kvenske eksempelsetningane. Eg prøvde å halda meg så tett til originalen som mogleg, men samtidig måtte omsetjinga vera korrekt norsk. Det førte til at nokre av setningane høyrest litt tungvinte eller uvante ut. Men etter mitt syn er det ein fordel for lesaren at dei norske omsetjingane i størst mogleg grad speglar strukturen i dei kvenske originalsetningane.