Laila Lanes (til venstre) er et av de ferskeste kormedlemmene i KvääniÄänii, som denne helgen inntar både Kulturhuset i Bergen og Bergen domkirke. Her sammen med sin søster, Brit Lanes Jensen (i midten), og deres kusine Liv Aina Einebakken, som begge er med i det kvenske koret. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

 

Det relativt ferske kormedlemmet i KvääniÄänii, Laila Lanes, mener at spesielt salmene bidrar til å hente fram den gamle kvenske kulturen.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

– Jeg ble med i KvääniÄänii i vinter. Det var noe med de kvenske sangene, og jeg tenkte at det hadde vært artig å være med å synge dem, så jeg kasta meg med og det har vært veldig fint.

Det sier tidligere NRK-journalist og forfatter Laila Lanes til Ruijan Kaiku.

Denne helga er Lanes blant 20 korsangere som er med idet KvääniÄänii inntar byen mellom de syv fjell.

Lørdag fra klokken 18 står de nemlig på Kulturhuset i Bergen med konserten «Elämä ja rakkhaus – Kvenske sanger om livet og kjærligheten», som arrangeres i samarbeid med Norske kvener Vestland – Västäruijan kväänit.

Med seg har de Trygve Beddari på trekkspill, kantele, piano og sang, Frode Thorjussen på trompet, Dag Okstad på bass og Luis Landa-Schreitt på trommer.

Les også: Gleder seg til KvääniÄänii gjester Vestlandet

Og ikke nok med det. Førstkommende søndag deltar koret på gudstjeneste Bergen domkirke fra klokken 11. Frivillige fra menigheten, sokneprest Bjarte Nese og kantor Karstein Askeland deltar, og sistnevnte bidrar også med akkompagnement for KvääniÄänii.

Kvitrende lerke

– Var det for å lære seg språket at du ble med i koret?

– Det er det ene. Jeg slår opp en del ord og får repetert mye av det jeg har lært tidligere. Så det er nyttig på den måten, og minner meg om at jeg faktisk har lært en god del, sier det relativt ferske kormedlemmet, sier Lanes, og legger til:

– Det andre er melankolien, det mollstemte i mange av sangene, som har truffet meg veldig, uten at jeg har klart å forklare helt hvordan. Jeg tror de har vært med på å fylle opp det tomrommet i meg som jeg har snakket om tidligere.

Hun forklarer at melodiene har kommet inn og funnet sine hull, og på en måte har fylt ut identiteten hennes.


KvääniÄänii på Kuivakoski/Tørfoss kvengård under Paaskiviikko 2024. Foran til venstre ser vi Laila Lanes. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

– Du har kanskje hørt disse melodiene i barne- og ungdomsårene, uten å ha tenkt over det? Kanskje med norske tekster?

– Ja, «Kvitrende lerke» er den ene sangen jeg vet jeg har hørt før, som mor mi ofte sang på norsk. Den heter «Tuoll’ oon mun kultani» på kvensk, sier Lanes.

(På norsk er melodien også kjent under tittelen «Har du ei lyst til himlen at komme?», journ. anm.)

Grepet av salmene

Lanes forteller at det er spesielt salmene, som hun har hørt i sin barndom, som har grepet henne:

– Jeg kan ikke si om de ble sunget på kvensk, norsk eller samisk, men jeg har hørt de, under det som de kalte for «lesning» i Furuflaten, som er hjembygda mi, sier hun.

Les også: Lanes: – Dette er boken jeg selv skulle ønske at jeg hadde

Selv er hun ikke troende og var ikke en del ut av den læstadianske forsamlingen.

– Men av og til var man med venninner. Og min bestemor var læstadianer, selv om jeg ikke kan huske at hun gikk så ofte på forsamling, sier Lanes.

Hun mener likevel at de gamle salmene, som også KvääniÄänii har en del av på repertoaret, er med på å hente fram den gamle kvenske kulturen.

– De er kanskje en av de viktigste brikkene fra den gamle kulturen, som enda finnes i dag, og som det går an å hente fram. Det er viktig at de blir sunget nå, at de blir brukt til å vekke opp igjen noe av det som er blitt borte, mener hun.

Gjenkjenbart for mange

– Og det er veldig artig å være med å synge dem, selv om man ikke nødvendigvis tror på budskapet i dem. Det er likevel en del av kulturarven, og noe av det som fikk leve lengst i den kvenske kulturen.

Lanes sier at hennes foreldregenerasjon, som snakka norsk og ikke nødvendigvis var en del av forsamlingen, likevel fortsatte å synge på den måten og holdt det i hevd lengre enn der folk ble fornorsket veldig tidlig.

Les også: Lanes fikk hederspris

– Så de er viktige, og vi ser at de er viktige også for veldig mange tilhørere. De kjenner seg igjen, der de kanskje ikke kjenner igjen det kvenske på andre områder, sier Lanes.


Det kvenske koret sang nylig under Kvenseminaret 2024, og som alltid under stødig ledelse av Tove Raappana Reibo. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

«Elämä ja rakkhaus – Kvenske sanger om livet og kjærligheten» er, ifølge informasjon KvääniÄänii har på sosiale medier, støttet av Kulturdirektoratet, Bergesenstiftelsen, Halti kvenkultursenter, Aktivitetsmidler for kor, Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto, Sparebanken Vest og Bergen kommune.