Frank Jørstad, Inger Birkelund, Wessel de Vries, Ørjan Steinsvik og Agnete Båtnes Braaten er alle i Leeuwarden, i Friesland-området i Nederland, denne helga. (Kuva: Pål Vegard Eriksen) 

 

Hvordan går det egentlig når en nederlender har regien på en kvenskspråklig oppsetning? Resultatet vises fram i Leeuwarden denne helga.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

– Jeg har hjulpet Inger Birkelund med å ferdigstille manuset og nå setter jeg det på scenen sammen med skuespillerne.

Det sa nederlenderen Wessel de Vries da Ruijan Kaiku møtte ham i april. Det i forbindelse med at Kvääniteatteri hadde en av sine første øvinger med manuset «Sallika lasten tulla minus tykö» (la de små barn komme til meg), ført i penn av Inger Birkelund.

Dette som er en del av EU-prosjekt «Phōnē – Giving Minority Languages a Voice.» Det er også i forbindelse med prosjektet at teateret har stiftet bekjentskap med de Vries, og hyret ham inn som regissør for sin produksjon.

Les også: Hundre prosent kvensk

Siden den gangen har manuset blitt framført som en scenisk lesing, såkalt stagereading, i Frankrike. Og førstkommende lørdag står Leeuwarden i Nederland for tur for Inger Birkelund, Frida Lydia Virtanen og Ørjan Steinsvik, som er de som skal innta scenen.

Like utfordringer

På spørsmål om hvordan de Vries syntes skuespillerne klarte seg, all den tid manuset fortsatt var varm etter trykken, svarte han slik:

– Virkelig bra. De er musikalske, de kan synge og snakke og gjør det veldig bra. Og de jobber utrolig hardt, dette må de gjøre helt og fullt på kvensk, noe som er nokså utfordrende for dem. Så de jobber hardt med uttale og tonefall, sa regissøren.


De Vries fulgte med og ga innspill til skuespillerne underveis på det første øvingsoppholdet med det kvenske manuset i hende. Det fant sted i Rässikäinen/Sørkjosen medio april. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Han fortalte at de sju andre teatrene som er med i EU-prosjektet har lignende språkutfordringer som Kvääniteatteri, selv om ikke alt er likt.

– Det er ikke så mange som snakker kvensk til daglig. Jeg for eksempel, er fra frisiske teateret, og det frisiske språket har omtrent 600 000 språkbrukere som bruker det til daglig, så det er en forskjell, sa de Vries.

– Men det er også frisere som ikke snakker frisisk, som kommer og ser våre oppsetninger. Og hvordan skal de forstå det? Vi må jobbe med teksting, samtidig oversetting, Google-briller eller andre måter å nå publikum som ikke behersker minoritetsspråket. Vi vil ikke ekskludere, men inkludere, påpekte han.

– Man bruker språk som på en måte ekskluderer, ja, men samtidig inviterer man de samme mennekskene til å lære språket. Og lytte til hvor vakkert det er. Slik er det også med det kvenske språket. Det er nydelig å høre på, selv om jeg ikke forstår et eneste ord, sa de Vries.

– Hvordan er det å jobbe som regissør, og lytte til et scenespråk som du ikke forstår?

– Jeg har en engelsk oversettelse ved siden av det kvenske manuset, så jeg forstår innholdet. Men jeg kan også lukke øynene, legge oversettelsen vekk, og kun se på hvordan de snakker, høre på emosjonene som ligger i ordene, og forstå språket på et helt annet nivå.

Venner i Europa

Til stede i øvingslokalene denne aprildagen var også teatersjef Frank Jørstad.

– Det er absolutt første gang jeg ser noe fra denne prosessen, sa han.

På spørsmål om hvorfor det er viktig for Kvääniteatteri å ta del i denne type prosjekter, svarte Jørstad slik:

– Det er et europeisk samarbeidsprosjekt mellom minoritetsteatre i Europa, en verdensdel som har mange minoritetsspråk, og mange av disse teatrene er veletablerte. Det gjør at vi blant annet får et internasjonalt faglig nettverk, og venner ute i Europa som skjønner det arbeidet som Kvääniteatteri gjør, sa han.

– Hvordan synes du skuespillerne klarer seg etter så kort tid med manuset i hende?

– Jeg synes dette er kjempefint. Selv om man ikke forstår alt, så kan man forstå musikaliteten og emosjonene i språket. Jeg tror dette blir veldig flott, sa Jørstad.

Aldri hørt om kvener

Wessel de Vries fortalte at han kun hadde vært i Norge én gang tidligere.

– Det var i fjor, da jobbet jeg med mitt eget manus. Det var et kunstneropphold. Samtidig hadde jeg gleden av å besøke Frank og Inger.

– Visste du noe om kvenene før dette prosjektet?

– Jeg hadde aldri hørt om kvener. Jeg tror samene er mer kjent, også i Nederland. «Alle» har hørt om samene, så når jeg forteller at jeg skal til Norge og jobbe med en minoritet fra landet, så sier alle «aha, jeg har hørt om dem, samene.» Jeg vet ikke hvorfor det er slik, sa nederlenderen.

– Samene er urfolk og er nådd lengre i revitaliseringen. De har et språk og en kultur som står sterkere, det kvenske er mer usynlig. Så det er jobben vi har foran oss, å gjøre det kvenske mer kjent, skjøt Jørstad inn.

Gir energi

– For meg er det en stor gave å bli spurt om å komme hit og jobbe med Kvääniteatteri. Og takknemlig for å få oppleve dette. Jeg er ikke kven, men jeg føler meg på en måte litt mer kvensk nå, sa de Vries, og la til:

– Jeg er takknemlig for å få muligheten til å hjelpe folket, teateret og prosjektet med å lage det jeg håper skal bli et vakkert stykke teater.


Det er Frida Lydia Virtanen, Inger Birkelund og Ørjan Steinsvik som står på scenen for Kvääniteatteri. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Jørstad mener det hele gir energipåfyll, på flere måter:

– Dette er utvikling for oss alle og et viktig arbeid som gir energi inn i det vi gjør. Det gir også energi til lokalsamfunnet at det kommer mennesker utenfra. Storslett kan etter hvert bli et slags smeltedigel med kunstnere som kommer hit og jobber her.

– Vi er teatermakere. Det er noe vi forstår; Hvordan man tenker rundt det, hvordan man lager-, gjør- og utvikler teater, nesten som i fotball. Så det er fint å få bli kjent med folk fra Friesland og Nederland, og jeg ser fram til å dra over dit, avrundet teatersjefen.

Ifølge Kvääniteatteris facebookside er også Teatr Piba med tekst fra Bastard skrevet av Krismenn på scenen i Leeuwarden denne helga, i tillegg til vertsteatret Tryater med tekst fra Fanfare skrevet av forannevnte de Vries.

I september blir det tilsvarende internasjonal teaterkveld på Halti kulturscene i Nordreisa.