Det går bemerkelsesverdig sent med statlig implementering av kvensk kirkeliv, og i vår og sommer fikk kvenene nok. (Illustrasjonsfoto: Talvik menighet/Altaposten)
Egil Borch er en av mange sterke talspersoner for kvensk kirkeliv, og sier han er glad for at kirken for alvor fikk smake på det kvenske presset.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
– Jeg er veldig glad for det trykket som har vært. Det var på høy tid at vi fikk sagt i fra om at vi finnes, og at vi ikke lenger godtar å få knapper og glansbilder i stedet for et ordentlig tilbud om kvensk kirkeliv, sier Egil Borch, han er leder for Ruijan kväänit Pyssyjokilaiset, Norske kvener Børselv. Borch er også lokalpolitiker på Tverrpolitisk liste i Porsanger, og jobber som daglig leder for Porsanger kirkelige fellesråd.
Det var i mai i år at Borch sa tydelig fra, om det han oppfattet som et anti-kvensk Kirkeråd samt at kirken må om forlatelse for all den fornorskningen de har påført kvenene.
Mener kvenene sliter med et anti-kvensk Kirkeråd
Tross bevegelse på feltet, blant annet i form av en biskop som lover å lytte til kvenene, sier Borch at kvenene langt i fra er i mål. Han er særlig kritisk til Kirkerådet.
– Den nasjonale satsingen på kvensk kirkeliv er et ansvar for Kirkerådet, men de fortsetter å overse Kirkemøtets vedtak, fastholder han.
Foreslått som medlem
Det var i 2014 at Kirkemøtet som øverste kirkepolitisk organ vedtok at kvensk kirkeliv skal ivaretas, dette blant annet via kvenske gudstjenester og kvensk trosopplæring. Det kom inn som nytt punkt i handlingsplanen til Den norske kirken, et punkt Borch mener det øverste kirkeadministrative nivået altså overser. I mellomtiden har Nord-Hålogaland bispedømmeråd overtatt det nasjonale ansvaret for kvensk kirkeliv, en overdragelse Borch mener er sterkt på kanten, muligens også juridisk.
– Når de sender det over til et underliggende organ med beskjed om at nå får dere ta ansvar for kvensk kirkeliv, så gjør de noe jeg faktisk mener ikke er lovlig. De kan ikke pålegge et underliggende organ å gjennomføre noe som er en nasjonal satsing – uten at det tilføres verken penger eller menneskelige ressurser.
Ruijan Kaiku er kjent med at Porsanger menighetsråd tidligere i sommer foreslo Borch inn som et nytt medlem i Utvalg for kvensk kirkeliv. Borch sier at brevet med anmodningen ble sendt til Nord-Hålogaland bispedømmeråd i starten av juli, men at han enn så lenge ikke har mottatt noen tilbakemelding fra det holdet. Også han reagerte da utvalgets dundrende mindretall av kvener ble kjent, og kaller den opprinnelige foreslåtte sammensetningen for hårreisende.
Akersgatas syn på saken
– At man kan finne på sånt. Det viser i klartekst at fornorskningspolitikken ikke er over. Det kvenske folk har sagt klart fra, og jeg håper vi fortsetter med det, sier han.
Borch fastholder at kvenene har en lang vei å gå, hva enten det gjelder kirkeliv eller andre samfunnsområder.
– Følelsen er at vi i det ene øyeblikket er innenfor, i det neste utenfor. Det skaper usikkerhet, sier Borch, som også er sterkt kritisk til det generelle nasjonalpolitiske bildet av kvenene enten som innvandrere, eller som ankommet Norge i nyere tid. Det gir et galt bilde, mener han.
– Hvis det i ulike sammenhenger i Akersgata spørres etter hvor lenge kvenene har hatt tilhørighet i Norge, går man med en gang til attenhundretallet. At da kom kvenene til Norge. Men kvenene var mye tidligere ute, sier Borch, som sier han er opptatt av å få dokumentert hvilke gode bidragsytere kvenene var til nasjonen Norge. Gode bidragsytere mye lengre tilbake i tid enn det styresmaktene later til å tro, sier han, og viser blant annet til Kjell-G. Kjærs bok «Ishavsfarerne.»
Bakgrunn som sjøfolk
– På lik linje med samene har kvenene bestandig vært gode nordmenn. Betalt skatt siden 1500-tallet og gjort det som ble forventet av dem, sier Borch, og minner om at i den norske ishavsfangsten var snaut tre fjerdedeler av skipperne kvener.
At så mange kvener i Norge syslet med fangst av sel og hval, sier han skyldes deres bakgrunn som sjøfolk og skippere i Bottenviken. De kom til Norge fra samme type jobb. Også oppveksten ved Tårne elv ga kvenene unik kompetanse. På laksefiske. Borch viser her til opplysninger funnet av Terje Aronsen, der kvenene på 1500-tallet fikk skattelette i Norge mot at de reiste rundt og lært folk å fiske med stengsel i elvene. Eksempelvis i Altaelva, der de gamle stedsnavnene så å si utelukkende er kvenske.
– Det er bra det er press på kvensk kirkeliv og andre viktige kvenske områder, og det trykket håper jeg vi holder ved like, oppsummerer børselvværingen.
