Denne uka gjestet kommunal og distriktsminister Erling Sande (midten) Kvænangen. Her sammen med Katriina Pedersen (t.v) og Karen Ellen Inga Eira fra Kvænangen språksenter. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

 

Denne uka har kvenministeren besøkt Nord-Troms i forbindelse med en bygdevekstavtale, men har også fått møte de kvenske fagmiljøene.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

– Vi ser på hvordan vi kan rekruttere og styrke det kvenske språkmiljøet særlig, og hvordan vi kan bygge opp under de som ønsker å lære språket og bruke språket. Dette fordi det er et sårbart språk med få brukere.

Det sier kommunal- og distriktsminister (og «kvenminister») Erling Sande til Ruijan Kaiku, som møtte ham i Kvænangen i forbindelse med en rundreise i Nord-Troms denne uka.

Hovedtema for visitasen er en bygdevekstavtale, som er et distriktspolitisk virkemiddel knyttet til blant annet bosetting, kompetansetilfang og næringsutvikling i grissgrendte strøk.

Tidligere i år ble det klart at en felles søknad fra kommunene Nordreisa, Kvænangen, Skjervøy og Kåfjord ble innvilget av regjeringen, og at Nord-Tromsrådet dermed fikk to millioner kroner til å utarbeide et forslag til bygdevekstavtale, dette ifølge Framtid i nord.


Kvenministeren fulgte nøye med da Katriina Pedersen snakket om viktigheten av kvenske språk- og kultursentra. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

– Vi vet at det er viktig at folk lærer et språk, men hvis man ikke bruker et språk så forvitrer det. Kvænangen språksenter er ett av flere eksempler på møteplasser der man kan bruke språket, sier Sande om senterbesøket i Orjaspuoli/Sørstraumen.

Sikre og utvikle

På spørsmål om ministeren hadde fått med seg noen gode innspill knyttet til kvensk språkrekruttering underveis på denne turneen, svarer han slik:

– Det framstår som viktig at man har et fokus på dette, og at man tenker at vi skal bevare og videreutvikle disse språksentrene. Det viser jo det som ble fortalt her, om å ha en møteplass som kan formidle språket og være treffpunkt for de som bruker språket, sier ministeren.

Tidligere på dagen besøkte delegasjonen Halti i Nordreisa, der de blant annet fikk presentert Halti kvenkultursenter og Kvääniteatteri.

Les også: Hundre prosent kvensk

– Kventeateret vil på samme måte være en formidler av kvensk språk. Det at man har disse ulike institusjonene og møteplassene, og i hvert fall sikrer de, er ett grep man kan gjøre, sier Sande, før han legger til:

– Det er i stor grad familiene som vurderer om man vil at barna skal lære språket. Det er en god del private avgjørelser som avgjør dette, og det kan ikke vi som stat gå inn i. Men vi kan tilrettelegge og bygge opp under de institusjonene vi har, sier han.

Kommunal stipendordning

Til tross for det forstår ministeren at rekrutterings- og stimuleringstiltak er nødvendig.

– Det er rekruttering som er et stikkord her. Alt henger i hop på en ganske avansert måte. Først skal man ha rektruttering innenfor kunnskap og kompetanse på kvensk, så må man ha et levende miljø rundt omkring. Noe som skaper identiteten og holder kulturen ved like, sier han.


Erling Sande. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

– Disse tingene henger tett sammen, og da må man se på ulike måter for å stimulerer til at folk velger å lære seg språket. Kommunal stipendordning kan være ett av flere grep, sier ministeren.

Trolig sikter han til det Nordreisa kommune vedtok tidligere i år, nemlig nettopp en stipendordning for kvenskelever og støtte til lærere og barnehagelærere som tar kvensk- eller finsk.

Les mer om det her: Her kan du få betalt for å lære kvensk på skolen

Han sier videre at det er viktig å framsnakke det og snakke om det.

– Ved å løfte fram kvensk språk og kultur kan man håpe at det inspirerer flere til å omfavne den språkarven som er der, sier Sande.

Budsjettspørsmål

Ruijan Kaiku benyttet anledningen til å ta opp situasjonen ved kvenske språk- og kultursentra.

– Aktiviteten i samfunnet øker på. Sentrene har få ansatte og bruker mye tid på administrative oppgaver, blant annet søknader og rapportering. Har man noen tanker knyttet til den problematikken hos Kommunal- og distriktsdepartementet?

– Det vil jo alltid være et budsjettspørsmål, hvor mye ressurser man bruker på ulike satsinger, så det ligger der som et tema hver gang man har budsjettdiskusjoner om hvordan fellesmiddlene skal brukes. Selvfølgelig er det slik på dette området som på andre områder at ressurser er en viktig del av spørsmålet, sier Sande.

– Den andre viktige biten er hvor flinke vi er til å løfte det fram og ha fokus på det, og støtte de som jobber med det til daglig – og lære av de – så det har vært fint på denne reisen. I tillegg til det som var hovedtema, så har vi fått innspill på dette viktige området, sier ministeren.


Erling Sande (t.v.), stortingsrepresentant Heidi Greini (t.h) og resten av delegasjonen som besøkte Kvænangen språksenter. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Han forteller at hans rolle i regjering er å være et knutepunkt og jobbe opp mot de ulike departementene.

– Slik som Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet på deres områder, og de andre departementene på sine områder. Dette for å sikre at disse interessene blir ivaretatt og at de nasjonale minoritetene våre blir ivaretatt, sier Sande.

Roser fagmiljøene

Til slutt hadde ministeren noen varmende ord til alle de som jobber med kvensk språk og kultur.

– Jeg vil gi ros til de som jobber med kvensk språk- og kulturformidling, språkutvikling og språkopplæring både på språksentra, teater eller andre institusjoner. Det er en utrolig viktig grunnstamme i arbeidet med å bevare og videreutvikle kvensk språk og kultur.