Det er aldri sladring å fortelle om urett og overgrep, men fordi mange av historiene er så sensitive og personlige, er kravene til taushet og etikk skyhøye. En av dem som tar imot historiene er rådgiver Inger Elin Utsi i Sannhetskommisjonens sekretariat, her sammen med tidsvitnene Eva Synnøve Thomassen og Ragnhild Rasmussen. (Foto: Arne Hauge)

 

Kommisjonen på jakt etter mer: – Alle mennesker har en historie.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Det er ikke uten grunn at Stortinget har satt i gang denne granskingen. Det er så mange mennesker som har blitt utsatt for urett, og mange har opplevd det som overgrep mot seg selv, sa Inger Elin Utsi til folket på Alta bibliotek, da kommisjonen for sannhet og forsoning var på besøk. Som rådgiver i sekretariatet har Utsi også den ansvarsfulle jobben med å arkivere materialet som samles inn.

Vi skal ta imot alt, for hver av en av oss har en historie, sa Utsi, som sa hun hadde dette som privat huskeregel i sine mange år som journalist i Altaposten og NRK; alle mennesker har en historie.

Etisk nivå

Tidligere i februar var kommisjonen oppe i 80 bidrag, personlige historier fra tidsvitner og andre. Innsamlingen – skriftlig, muntlig, filmer, intervjuer – er en av kommisjonens viktigste metoder i jobben som pågår.

Utsi nyttet høvet til å understreke at selv om den stortingsoppnevnte kommisjonen har arbeidssted ved Universitetet i Tromsø, med forskningsrelevans og høy etisk standard som del av mandatet, så er de en selvstendig kommisjon helt uavhengig nevnte forskningsinstitusjon.

Man trenger ikke fortelle bare om seg selv, man har også anledning til å fortelle om nærstående. Derfor har vi strenge krav til hva som bli offentliggjort. Materialet skal behandles med stor respekt og taushetsplikt, for vi ønsker ikke å gjennomføre en ny type urett, klargjorde rådgiveren.

Ta stafettpinnen

Vi tar med at innleveringsfrist for kommisjonsrapporten er 1. september 2022. I rapporten skal det også ligge inne gode forslag til avbøtende tiltak, økonomiske og andre, som kan bidra til å rette opp i uretten.

Når vi har levert rapporten er det opp til Stortinget å behandle den. Stortinget må ta stafettpinnen for det som videre skal skje. Kanskje blir rapporten grunnlag for ny politikk, det vet vi ikke, for vi kan ikke forskuttere hva Stortinget gjør, sa Utsi, som i ettertid bekreftet poenget overfor Ruijan Kaiku; når rapporten er overlevert er kommisjonsmedlemmenes jobb fullt og helt over.