Avdelingsdirektør for språkavdelingen i Sametinget, Risten Turi Aleksandersen, har nå kommentert det relativt omfattende skrivet fra Språkrådet. (Kuvat: Åse M.P. Pulk/Sametinget (innfelt foto) og Liv Pedersen/Altaposten)
Det fem sider lange skrivet fra Språkrådet var til liten nytte. Sametinget står fortsatt bomfast i sin lovtolkning.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
– For vår del mener vi at navnesaken kan fortsette.
Det sier avdelingsdirektør i Språkrådet, Daniel Ims, til Ruijan Kaiku like i etterkant av et fem sider langt skriv Språkrådet sendte Sametinget i slutten av mars.
I skrivet er de klar på at de mener å kunne reise kvensk navnesak for Karasjok og Kautokeino etter dagens stedsnavnlov.
Les også: Navnestriden: Språkrådet står på sitt
Ifølge ham vil neste steg være å sende utfyllende brev til de aktuelle kommunene, der de blant annet skriver mer om bakgrunnen for sakene og viser til kjent dokumentasjon av navna.
– Samtidig må Sametinget få noe tid til å vurdere om de mener det er nødvendig å legge saken fram for Kultur- og likestillingsdepartementet for en tolkingsuttalelse.
Det har nemlig Språkrådet foreslått i det samme brevet.
Fastholder lovtolkningen
Ruijan Kaiku har også bedt avdelingsdirektør for språkavdelingen i Sametinget, Risten Turi Aleksandersen, kommentere skrivet fra Språkrådet.
– Fra Sametinget ønsker vi å presisere at vi ikke har gitt uttrykk for at Språkrådet ikke kan reise sak om stedsnavn.
Det Sametinget har vært opptatt av, forklarer hun, er at slike forslag må hjemles i stadnmanlova § 4 første ledd og § 11 andre ledd, og ikke direkte i § 1, slik Språkrådet ga uttrykk for i brev av 4. oktober 2024.
Les også: Nå har Språkrådet svart Sametinget
Sametinget har tidligere påpekt at de mener forslag ikke kan hjemles i lovens formålsbestemmelse, og da har Språkrådet påpekt at de mener paragraf 1 første og andre ledd er formålsbestemmelse, men at tredje ledd er en «virkeområdebestemmelse.»
– Etter Sametingets syn hjemler verken lovens formål eller virkeområde grunnlaget for fastsettingen av skrivemåten til stedsnavn, sier Aleksandersen.
– Vi fastholder vår lovtolkning om at det ikke finnes det hjemmel i loven for å for å fastsette skrivemåten av stedsnavn ut fra at navn har vært benyttet av noen som ikke er bofaste eller er næringsmessig knyttet til stedet.
Ruijan Kaiku har videre spurt om Sametinget har tatt stilling til Språkrådets innspill om å legge saka fram for Kultur- og likestillingsdepartementet for en tolkningsuttalelse. Dette har de i skrivende stund ikke besvart.
Kunne sagt mer
Daniel Ims sier at Språkrådet, i tillegg til å sende skriv til de aktuelle kommunene, også vil sende et nytt svar til Sametinget om saken.
Les også: Sametinget: – Må vise til dokumentasjon på bruk
– Vi har under korrespondansen det siste året ment å komme Sametinget i møte på at stedsnavnloven med fordel kunne sagt mer om vilkårene for å reise navnesak, sier han.
Ifølge ham mener Språkrådet at virkeområdebestemmelsen i paragraf 1 tredje ledd, «Lova gjeld når organ for stat, fylkeskommune og kommune skal fastsetje stadnamn eller skrivemåten av dei, eller bruke dei i tenesta», er generell.
– Det er etter dette to vilkår det bør svares ja på, for at det skal kunne reises navnesak: Finnes navnet på det aktuelle språket, og er det aktuelt å bruke det i (en eller annen) offentlig tjeneste?
Han sier at Språkrådet er enige om at paragraf 4 er den sentrale i tilrådningene deres i navnesaker.
– Og vi kan legge til paragraf 5 om kvenske stedsnavn i stedsnavnforskrifta, sier han.
Den sier at «For kvenske namn skal det takast utgangspunkt i den nedervde lokale uttalen. Det kan likevel veljast regionale samleformer. Lokale dialektformer kan veljast når særlege grunnar talar for det.»
Språkrådet mener også at paragraf 11 har viktige bestemmelser om bruken av vedtatte stedsnavn, og at det er et spørsmål det kan være aktuelt å belyse videre i disse aktuelle sakene.
– Men paragrafen er ikke formulert som et vilkår for å reise navnesak.
Forvalter stedsnavnene
For ordens skyld tar vi med at Sametinget administerer den Samisk stedsnavntjenesten, som skal forvalte samiske stedsnavn, mens Språkrådet administrerer Kvensk stedsnavntjeneste, som forvalter de kvenske navna.
Stedsnavnene skal forvaltes etter Lov om stadnamn og Forskrift om stadnamn, og stedsnavntjenestene skal behandle navnesaker med bakgrunn i nevnte lov og forskrift.
Stedsnavnloven, som det vises til, skal «sikre omsynet til norske, samiske og kvenske stadnamn i samsvar med nasjonalt lovverk og internasjonale avtalar og konvensjonar.»
Les også:
