Marja Partapuoli oon osakunnanjohtaja kieliosakuntassa Saametinkassa. (Kuva: Saametinka)
– Sametingets vurdering bygger ikke på hvor mange språkbrukere som bor på et sted i dag, sier seksjonsleder ved Sametinget.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
– Sametinget registrerer at det finnes ulike faglige syn på hvordan stedsnavnloven skal forstås. Det er nettopp dette som er kjernen i saken.
Det sier seksjonsleder Marja Partapuoli, via kommunikasjonsstaben hos Sametinget, innledningsvis i en kommentar til Aud-Kirsti Pedersens utsagn i Ruijan Kaiku i dag.
Pedersen uttalte blant annet at Sametingets strenge lovtolkning, knyttet til den kvenske navnestriden i indre Finnmark, kan slå tilbake på offentlig bruk av samiske stedsnavn i områder der det ikke er samiske navnebrukere som er «folk på stedet.»
Les saken her: – Tolker ordlyden strengt
– Mitt syn er at den strenge tolkninga om at «folk på staden» ikke er oppfylt i denne navnesaken vil kunne brukes mot samiske stedsnavn i områder der det ikke er grunnlag for folk på stedet i dag.
Ikke avgjørende
Sametingets vurdering, sier Partapuoli, bygger på stedsnavnlovens ordlyd, forarbeider og formålet med å ta vare på stedsnavn som kulturminner.
– Etter Sametingets vurdering er det den stedbundne språk-, kultur- og bosettingshistorien som danner grunnlaget for fastsetting av stedsnavn for offentlig bruk.
Vurderingen bygger ikke, ifølge seksjonslederen, på hvor mange språkbrukere som bor på et sted i dag, eller om det eventuelt finnes enkeltpersoner eller tilflyttere som berhersker et bestemt språk.
Avgjørende
– Det avgjørende er om det foreligger en dokumentert, lokal og historisk forankret navnetradisjon knyttet til det aktuelle stedet, sier hun, og avslutter:
Les også: Svarer Mellem: – Stedsnavn skal avgjøres etter loven
– For oss handler dette om hvordan gjeldende lovverk skal forstås og anvendes, uavhengig av hvilke språk det er snakk om.
