– Alta har mange barnehager, og vi håper at prosjektet vårt gir ringer i vannet. Mervi Erkheikki er daglig leder for Kvensk språksenter Alta. (Foto: Frank Halvorsen)

 

Stadig flere kvenske tilbud myntet på det gåtefulle folket.

 

Frank Halvorsen og Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Barnas fantasi var tema da to svenske musikere laget visa «Det gåtfulla folket.» Det var i 1964. Nå, 60 år senere, får barnas fantasi mer å sysle med. Nemlig det kvenske, også det en gåtefull sak hvor gardiner må trekkes fra og støv blåses vekk.

Vi er i Alta i Finnmark, en kommune som med sine 26 barnehager har mange nordlysbarn som bør få anledning til å lære om kvenene. Da vil det kanskje dukke opp ting de ikke visste om sin egen slekt, for eksempel ei bestemor som snakket kvensk.

Sammen med tre lokale barnehager har Alta kvenforening og kvensk språksenter søkt og fått innvilget 150 000 kroner hver fra Kulturdirektoratet. For å satse nettopp på kvensk språkrevitalisering blant kommunens barn og unge.

Kvensk barnehage

– Tanken er at det kan gi ringer i vannet. Alta har 26 barnehager, så hvis prosjektet blir bra kan satsingen spres videre, sier Mervi Erkheikki, daglig leder ved Kvensk språksenter Alta.

Les også: «Kvensk var visst ikke så fremmed likevel»

Etter hvert vil en av de tre – Åsen, Furua, Furuly – også profilere seg som kvensk barnehage. To andre var også interessert i å bli med, de blir koblet på etter hvert. Erkheikki understreker at Kvenforeningen med Kurt Johnsen i spissen hadde gjort grovarbeidet allerede før hun trådte inn i stillingen ved språksenteret. Senteret ble for øvrig opprettet for få måneder siden, høsten 2023.

Rett ut fra startblokka satte de i gang med å lage en årskalender til bruk i barnehagene, der er «kvensk i hverdagen» viktige stikkord. Kvenene har dessuten hele åtte årstider, det er også fint for barna å leke og jobbe med.

Går hånd i hånd

– Vi skal lage mye annet også, blant annet språkkasser tilknyttet kvensk kultur. Tanken er at disse kassene kan brukes av barna og de ansatte selv om kvensk-pratende pedagog ikke er til stede. Og Kvenfolkets dag, den blir selvfølgelig stor også for barnehagene, sier daglig leder.

– Hva tenker du er viktigst for dem som skal jobbe med barna, når det gjelder det kvenske. Å snakke kvensk, eller å gjøre andre ting?

– Både og. Først og fremst kulturen, hva kvensk er. Man kan være kvensk uten å kunne språket, og mange i Alta har kvenske røtter, kanskje uten å vite særlig om det. Å lære mer om ei mormor som snakket kvensk, det er også språkrevitalisering. Så først og fremst bevissthet og stolthet over sin opprinnelse, men så klart også språket. Det går hånd i hånd med språket som en pluss, sier Erkheikki.

Også foreldrene

Det er sjeldent gjort over natta å stelle i stand et ordentlig tilbud. For tiden preges Mervis hverdag av møter rundt nysatsingen. Også barnas foreldre må informeres, de må få anledning til å komme med sine innspill, minner hun om.

– Tanken er at prosjektet skal kjøres ett år, før vi mot slutten av perioden vurderer veien videre. Hva som fungerte bra og hva som kanskje ikke fungerte like bra, sier hun.

– Vi hører at du har tro på kvensk barnehageprosjekt?

– Ja, så klart. Ellers ville vi jo ikke søkt.