Kai Petter Johansen oon sananjohtaja Naavuonon komuunissa. (Kuva: Frank Halvorsen)

 

Som forbundsleder er han misfornøyd med kommunen, men som ordfører i den samme kommunen er han optimist.

 

Frank Halvorsen | Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

– Nå må man passe på hvilken hatt man har på seg.

Det sier Kai Petter Johansen til Ruijan Radio, som for tiden intervjuer ordførere fra en rekke kommuner om kvenske forhold. Johansen ble i høst valgt til ordfører i Kvænangen kommune, samtidig er han avtroppende leder i Norske kveners forbund/Ruijan kvääniliitto.

Les også: Hesjevik: – Det kvenske har vært stemoderlig behandlet

– Jeg skal jo etter planen sitte som leder i kvenforbundet fram til landsmøtet til våren. Da gjelder det å passe på hattene. Samtidig har jeg som ordfører et ansvar også for det kvenske i Kvænangen kommune, sier Johansen.

Åpenbart

Johansen sier at det er bred partipolitisk enighet om at det skal satses på det kvenske, samiske og flerkulturelle i kommunen, noe han også tidligere har uttalt overfor Ruijan Kaiku.

– Så det er egentlig en takknemlig oppgave å være ordfører i Kvænangen og ønske å satse på det kvenske, sier han.

– Vi har at kvensk og samisk språksenter som egentlig har gitt det hele et løft, og kanskje dempet noen av de konfliktene som har vært tidligere.

– Med tanke på at kommunen heter nettopp det den gjør, skulle ikke det være åpenbart at man må satse på det kvenske?

– Det skulle vært åpenbart, og det har nok blitt åpenbart for flere og flere, men den store kunnskapsmangelen som er påpekt i rapporten til Sannhets- og forsoningskommisjonen gjelder også i Kvænangen, erkjenner han.

– Det at vi har fått et eget spåksenter, at kommisjonen har jobbet og ikke minst alt arbeidet som er gjort av lokalforeninga i Kvænangen, har bidratt til å øke kunnskapsnivået og bevisstheten om at Kvænangen heter Kvænangen av en grunn, sier ordføreren.

Misfornøyd

– Hvis du nå tar på deg hatten som kvenforbundets leder. Er du fornøyd med Kvænangen kommune?

– Jeg er misfornøyd med at Kvænangen kommune ikke har fått et offisielt kvensk navn, Naavuono, som er navnet på fjorden og som går tilbake til hvertfall 1500-tallet i skriftlige kilder, sier han, nå med forbundsleder-hatten på.

– Jeg er heller ikke fornøyd med at kommunen ikke har maktet å få opp skilt og stedsnavn, mange av de tingene som nabokommunene har klart, men som Kvænangen ikke klarer. Så det håper jeg den nye ordføreren vil ta tak i etter hvert, humrer han.

– Men han har jo fire år på seg. Tror du han etterlever det kvenforbundets leder ønsker?

– De skal jo skille lag etter hvert. Men når han er ferdig som leder i kvenforbundet så tror jeg det bør være ganske høy prioritet på å få det i gang.

– Jeg vet at det har vært litt trøbbel med det tidligere, ikke på grunn av motvilje, men fordi man kanskje har gjort det på feil måte og at det har blitt litt plunder i prosessene. Da må man av og til begynne på nytt.

Sårbart

Hva blir din hovedoppgave som ordfører når det gjelder det kvenske?

– Det er å få det kvenske inn i politikken på en naturlig måte. Jeg tror det er slik det må gjøres. At man alminneliggjør det å være flerkulturell i Kvænangen, og trekker det inn i den daglige politikken, sier Johansen.

– Og så har vi disse symbolsakene med stedsnavn, skilting, navn på kommunen og det å sikre at elever i grunnskolen får et språktilbud. Vi har det i samfunnsplanen, så vi ligger godt an, vedtakene er der. Men vi må sikre at vi har lærerressurser, noe som er veldig sårbart både når det gjelder det kvenske og det samiske.

Les også: Nå er han blitt ordfører

– Det ser vi også på språksenteret, der det jobber bare en person med kvensk og en med samisk. Hvis denne blir utilgjengelig, så er språksenteret nede. Da har Kvænangen mista språkkompetansen og tilbudet til barna. Så det er noe vi må jobbe for å sikre.

– Nå har fylkeskommunen foreslått å gi 200 000 kroner til hver av de kvenske språksentrene i Troms. Det er en god start, for da kan man begynne den veien at man har to stykker i arbeid, noe som vil gi et mer robust senter.

– Videre må vi støtte opp om kultur- og språkaktiviteter, for det skjer mye, både innen foreninger, frivillighet og kulturnæringsaktører som jobber med disse tingene, sier ordføreren.

Lys framtid

– Er framtiden lys for det kvenske i Kvænangen, tenker du?

– Ja, jeg tror jo at det kvenske har kommet opp i bevisstheten til folk, særlig i nord, men også i hele landet. Etter at rapporten ble lest opp på offentlig tv har enda flere fått det med seg, sier han.

– Man har hørt folk snakke om det kvenske og begynt å forstå at det ikke bare er noe som er funnet opp, men at kvenene finnes, at vi har en fortid, men også en framtid.

– Og speseilt det at mange unge kvener er så engasjert, tar tilbake begrepet og ønsker å lære seg kvensk, og de gjør det. Bare se på søkertallene til UiT på det siste grunnkurset, med over førti søkere.

– Det viser jo at interessen er der, bare mulighetene er der, avrunder Johansen.

Hør intervjuet i sin helhet på Ruijan Radio: