Slipper ikke det kvenske: – Skal være med oss framover også

Nina Elisabeth Takvannsbukt er leder i Kongsvoldtunets venneforening. Foreninga er en sentral part i de årlige Kongsvolddagan i Målselv. I år var flomlysene rettet på kvensk kultur og historie. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Det var neppe siste gang vi så kvensk innhold på Kongsvolddagan. I alle fall om vi skal tro hun som holder i tømmene.

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

– Fantastisk vær og vi har storkosa oss i dag.

Det sier styreleder i Kongsvoldtunets venneforening, Nina Elisabeth Takvannsbukt, like etter at første dag av årets Kongsvolddagan er avsluttet.

– Vi har vært heldige i dag med godt vær, sol og varme.

Nådd fram til folk

I underkant av 300 mennesker anslås å ha funnet veien til det ærverdige Kongsvoldtunet, ved Lille Rostavatn i Målselv kommune, denne lørdagen i slutten av juli. På dag en av det to dager lange arrangementet.

Artikkelen fortsetter under.

Se bildene fra Kongsvolddagan

Takvannsbukt sier seg strålende fornøyd med oppmøtet.

– Det har vært veldig bra og veldig mange som jeg ikke kjenner. Det har kommet folk fra fjern og nær, og det synes jeg er spennende. Jeg vet at mange har kommet langveisfra.

– Hva har dere gjort annerledes?

– Vi har hatt fokus på det kvenske og det tror jeg har nådd fram til folk. Jeg har tro på at det har vært med på at folk har kommet hit i dag, for å lære mer, sier Takvannsbukt.

På programmet var det,blant mye annet, rigget for slektsforskning med fokus på kvenen Tomas Tomassen Skillet. Han var den første innbyggeren i Øverbygd.

– Det er også noe jeg tror folk har satt pris på.

Flere Ruijan Kaiku snakker med denne dagen antyder overfor oss at de ikke har sett så mye folk på Kongsvolddagan tidligere.

– I dag har dere også hatt teaterforestilling. Er det noe dere har gjort før?

– Ja, vi har hatt teater – og mye forskjellig.

Melkesprut

På spørsmål om alt har gått bra svarer Takvannsbukt raskt:

– Veldig bra. Over all forventning. Og vi må handle mer mat til i morgen, humrer hun.

Det eneste som kanskje ikke gikk helt etter planen, innrømmer hun, var separering av melk. På et tidspunkt sto melkespruten til alle kanter.

På et tidspunkt sto melka til alle kanter. Kjellaug Skogeng Sørgård (til venstre) fikk melk oppover armene. Til høyre ser vi Nina Elisabeth Takvannsbukt som prøver å få kontroll på situasjonen. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

– Vi gjør det hvert år, men i år gikk det ikke så bra. Vi hadde noen erfarne budeier som hjalp oss, så vi tror vi skal få det til i morgen. Vi gir oss ikke, og tradiasjonen skal bæres videre.

Hun forklarer at det, uavhengig av utstyret, også er flere andre ting som spiller inn for en vellykka separering.

– Som for eksempel temperatur på melka og utetemperaturen.

En hjemmelaget smørkinne var også på tunet, men heller ikke det spilte helt på lag.

– Vi var litt sein med å hive den til trutning, så den er ikke helt tett. Derfor gjør vi det på den moderne måten.

Heldigvis hadde de med seg en elektrisk mikser som erstatning.

– Folk synes uansett det er gøy, for de får jo lære seg hvordan de kan gjøre det hjemme.

– Hvor lenge måtte man sveivet på kinna, dersom man skulle brukt den?

– Det også avhenger av melketemperatur, utetemperatur, fettinnhold på melka, mengden melk, og så videre.

Involverer ungdom

På tunet er det folk og frivillige i alle aldre i sving.

På spørsmål om Takvannsbukt og co klarer av med rekrutteringsbiten, svarer hun slik:

– Ja, der er vi flinke. Der går han av gårde med noen av de yngre rekruttene, sier hun, og peker på en mann med noen ungdommer på slep.

– Det er veldig artig at vi får de unge også inn, ellers lever ikke tradisjonen videre. Det har vi litt fokus på, for når de gamle går bort og visdommen forsvinner, så er den borte. Derfor må vi gjøre ordentlige grep og få ungdommen inn og få kunnskapen levert videre.

Sigrid Hansine Lyngås Stenbakken var med som frivillig og medhjelper – blant annet under separeringa. Her sammen med Nina Takvannsbukt og Kjellaug Skogeng Sørgård som har gjort øvelsen mange ganger før. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Positiv respons

Tilbakemeldingene har ikke latt vente på seg når det gjelder det kvenske fokuset Kongsvolddagan la opp til.

– Vi har fått veldig mange reaksjoner, og mange har sagt til meg både før og nå under arrangementet at de setter pris på at vi har tatt fram det kvenske og løfter det.

Folk går rundt med mange spørsmål, erfarer Takvannsbukt:

– De lurer litt på spørsmål som «er jeg kven?», «kan jeg stå fram som kven?» og «jeg er litt kven, men kan jeg få være det – og møte andre kvener?»

– Derfor tror jeg dette har vært veldig positivt. Folk har også sagt at de vil lære mer om slekta si og det kvenske. Jeg tror mange har kommet hit nettopp på grunn av dette.

Nina Elisabeth Takvannsbukt. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

– Neste år har dere kanskje et helt annet tema, men tror du det blir kvenske innslag på Kongsvoldtunet i framtiden også?

– Ja, kvenene slipper vi ikke. De skal være med oss framover også. De er en naturlig del av oss og vår historie her oppe, så de skal få sin plass på tunet her.

Bussturvekkelse

Avslutningsvis gir hun honnør til to av ildsjelene i Kongsvoldtunets venneforening, Kjellaug Skogeng Sørgård og Terje Andreassen som Ruijan Kaiku har omtalt tidligere, når det gjelder årets kvenske fokus.

– De var med på Gakki tour, og det er de som har dratt i gang det hele. De skal ha all honnør – vi har gjort så mye etter den turen. Det vekket noe i oss.

Artikkelen fortsetter under.