Høyres talsperson fra nasjonale minoriteter og urfolk, Anne Kristine Linnestad, er opptatt av å gjøre en god politikk for kvenene også. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

 

Anne Kristine Linnestad (H) møtte en delegasjon fra kvenforbundet før helgen, og sier at hun fikk bekreftet både det ene og det andre.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

– Jeg trenger kunnskap og kompetanse all den tid jeg ikke kjenner så godt til kvensk språk og kultur. Jeg trenger å vite mer for at jeg skal kunne bidra til synlighet, økt fokus og kompetanse i befolkningen ellers om hva kvenene er og hva de står for, og gjøre en god politikk for dem også.

Det sier stortingspolitiker Anne Kristine Linnestad, som også er Høyres talsperson for nasjonale minoriteter og urfolk. Ruijan Kaiku fikk en prat med henne like i etterkant av hennes møte med Norske kveners forbund/Ruijan kvääniliitto i Tromssa/Tromsø før helgen, et møte hun selv hadde tatt initiativet til.


Kai Petter Johansen, Vilde Christoffersen Walsø og Anne Kristine Linnestad. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Linnestad, også kjent som «Tine på tinget», er valgt inn på Stortinget som representant for Akershus i perioden 2021 til 2025. Hun sitter i Kommunal- og forvaltningskomiteen og er varamedlem for Stortingets delegasjon til Nordisk råd. I perioden fra 2011 til 2015 var hun ordfører i Ski kommune.

Fikk bekreftet kvensk usynlighet

– Så Høyre bryr seg om nasjonale minoriteter og kvenene?

– Ja, vi bryr oss egentlig om alle innbyggere, og jeg mener helt oppriktig at hvis vi skal klare å legge til rette for gode tjenester til innbyggerne, uavhengig av deres etnisitet eller kultur, så må vi kjenne til dem, sier Linnestad, og legger til:

– Hvis ikke, så klarer vi ikke å gi gode tjenester i framtiden, verken på helse og omsorg, skole, barnehage og så videre. Vi er nødt til å kjenne hverandre hvis vi skal få det til.

– Hva tenker du om det du hører her i dag, om usynliggjøring, manglende rettigheter og slikt ting?

– Dessverre bekrefter det min egen inkompetanse, men også det jeg har forstått; at det er helt usynlig. Jeg tror ikke du skal så fryktelig langt utenfor Tromsø by før det ikke er så mange som reflekterer over hva det vil si å være kven, sier stortingspolitikeren.


Delegasjonen som møtte Linnestad (nummer tre fra venstre) bestod av Kai Petter Johansen, Jan Daleng, Vilde Christoffersen Walsø, Bernt Isaksen og Unni Elisabeth Huru. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

På spørsmål om hva hun skal gjøre med alt det hun har hørt når hun er tilbake i Oslo og på Stortinget, sier Linnestad at hun vil ta det med seg inn i behandlingen av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.

– I tillegg sitter jeg i Nordisk råd og da kan jeg ta opp saken de. jeg kan heve den kvenske fanen i de fóra jeg kan være i, og så får vi se om det bidrar til noe.

– Jeg kommer verken med kroner og ører eller løsninger, jeg kommer bare for å lære, sier hun.

Åpen for urfolksutredning

– Du er kjent med at kvenene i Sverige har begjært urfolksstatus, et spørsmål som det også har blitt snakket om i det kvenske miljøet. Har du gjort deg noen tanker rundt det?

– Ganske mange, men det er et veldig komplisert spørsmål, særlig i og med at jeg ikke kjenner det kvenske så godt. Det har nok noen sider jeg bør vite mer om, og det må vurderes hva som er positivt og negativt, og hva man kan få ut av det. Vil det bli bedre for noen? Har det noen misjon?

– Og hvis vi kommer til at det regelverket og rettighetene vi har i dag er gode nok, om det bare følges, så kanskje det er tilstrekkelig. Så det må vurderes.

– Dette betyr at du ikke er imot en utredning?

– Nei, det er jeg ikke. Det tenker jeg er enhvers rett. En utredning er kunnskapsinnhenting, og det er jeg veldig for, sier Linnestad.