tjaeremila

«Mens talen til Olje- og energiminister Tord Lien ble sendt gjennom høytalerne og ut over den nedhugde skogen på Skillemoen, knipset jeg de aller siste bildene av den 400 år gamle tjæremila.» KUVA HEIDI NILIMA MONSEN

.

Mens talen til Olje- og energiminister Tord Lien ble sendt gjennom høytalerne og ut over den nedhugde skogen på Skillemoen, knipset jeg de aller siste bildene av den 400 år gamle tjæremila. Det kvenske kulturminnet måtte jo dokumenteres en aller siste gang før den om kort tid spises opp av hungrige gravemaskiner.

Det var et vemodig øyeblikk, og jeg kjente faktisk at tårene presset på. Sist jeg besøkte området var tjæremila omkranset av tett og fin furuskog. Der hadde den ligget fredelig og urørt gjennom flere århundrer. Nå var skogen hugget ned, og tjæremila lå som et gapende sår i det raserte skogsområdet som om kort tid skal fylles av en 97 mål stor trafostasjon. Der og da var det vanskelig å være uberørt og objektiv journalist.

Man har jo full forståelse for at strømnettet fra Balsfjord til Skaidi er utrolig viktig for nordområdene, og dermed også for kvenene, men hvorfor kunne en ikke valgt å flytte trafostasjonen noen meter og dermed spart tjæremila?

Olje- og energiministeren argumenterer med at bevaring av tjæremila ikke var forenelig med fornuftig fremdrift av prosjektet, men at dokumentasjonen av dette kulturminnet likevel bør ha stor verdi.

Joda, dokumentasjonen av tjæremila er viktig, men vel så viktig er det at det kvenske folk føler at vi blir sett og hørt i saker som i høyeste grad angår oss. Det har ikke skjedd her.

På mange måter har tjæremila på Skillemoen blitt kvenenes «Alta-sak», som kampen om demningen i Stilla var for samene på 80-tallet. Det handler om så mye mer enn den 400 år gamle tjæremila i Skillemoskogen. Det handler om at kvenene ikke blir tatt med på råd i saker som i høyeste grad angår en.

Slik som samene gikk på et tap i kampen mot utbyggingen av Altavassdraget, taper nå kvenene kampen om tjæremila på Skillemoen. I kjølevannet at sin Alta-sak fikk det samiske folket både oppreisning, ressurser, rettigheter og et eget Sameting. En kan jo håpe at tapet av tjæremila fører noe godt med seg for kvenene også.

Jättäkkää tervahauan rauhaan!

Heidi Nilima Monsen, ansvarlig redaktør i Ruijan Kaiku