Svanhild Wilhelmsen, her i et tidligere bilde sammen med to barnebarn, sier hun ser fram til den dagen da Norske kveners forbund forstår at de må inkludere alle, også kvener som ikke er medlemmer eller ledelses-enige i ett og alt. – Jeg mener det er viktig at også NKF forstår at kvener er en etnisk gruppe, sier hun. (Arkivfoto: Privat)

 

Med sin utestengelse av Kven Østlandet demonstrerer Norske kveners forbund igjen hvorfor de år etter år mislykkes med å bli en moderlig moderorganisasjon for alle landets kvener.

Det er sosialantropolog Svanhild Wilhelmsen fra Børselv som mener dette.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

– For mange år siden sto det ofte i nordnorske aviser om en form for uenighet mellom Oslo samesearvi, lokallag av NSR, og samer lenger nord i landet. Samene i Oslo ble blant annet beskyldt for å være «supersamer.» Likevel lyktes Norske samers riksforbund å bli en sterk organisasjon. De klarte å skape noe felles for alle samene i landet. Så hvorfor lykkes ikke Norske kveners forbund? Hvorfor klarer ikke NKF å skape en tilsvarende moderlig forening for alle norske kvener? spør Svanhild Wilhelmsen, i dag bosatt på hjemplassen Børselv.

Bakgrunnen er saken hvor NKF meldte oppbud i samarbeidet med ett av sine lokallag, Kven Østlandet, kvenforeningen for Oslo-området. Begrunnet i for mye uenighet og ufred i for mange år. Det kan sammenliknes med relasjonen Oslo samesearvi hadde til samene lenger nord for mange år siden, mener Wilhelmsen.

– De kuttet ut et helt lag med aktive medlemmer, og det var en utrolig uklok handling av NKF, sier Wilhelmsen, som spør seg om forbundsledelsen forstår alvoret i det de gjorde. Avgjørelsen, sier hun, omfatter ikke bare Kven Østlandet, men alle kvener i Norge. Uavhengig av om de er organisert eller ei.

Varme i skapet

Sosialantropologen viser her til ord fra sin gamle veileder, Thomas Hylland Eriksen, som ifølge henne har omtalt etnisk fellesskap som en type omvendt kjøleskap. Folk i egen gruppe, i vårt tilfelle kvener, må inkluderes. På tvers av uenighet og eventuelt organisatorisk medlemskap. Det må skapes inkluderende varme inni skapet, viser hun til. Samtidig en viss «kulde» utad. Dette har samene klart, mener hun.

– NKF må lære at de må inkludere alle kvener, også kvener som ikke er medlem og til og med kvener som ikke er enige med ledelsen i ett og alt, sier hun.

Les svaret fra Norske kveners forbund: – Vi inkluderer alle som vil bidra til å styrke vårt arbeid

Sosialantropologer jobber komparativt, de sammenlikner. Svanhild sier at kvener kan lære av andre etniske kulturer, om så på motsatt side av kloden. En suksessfaktor går igjen, sier hun, for at en etnisk gruppe skal bli sterk må den holde sammen. Trengs ikke enighet i alt, men holde sammen og støtte hverandre. Moderforbundet, mener hun, tilbyr ikke et slikt sammenhold.

Stenger ute

– I stedet har det etter min mening vært en kultur i NKF å vise tydelig avstand til andre kvener. Kulden går mot andre kvener. Foreninger har opplevd å bli utfrosset i stedet for inkludert. Det er her de gjør feil, de gjør kvener til fiender og stenger dem ute. Og fordi NKF har gjort dette over mange år, så er de et svakt forbund, sier Wilhelmsen, hun var selv medlem i NKF og Kven Østlandet da hun bodde sørpå. Inntil hun meldte seg ut for å unngå å forske på det hun selv var medlem i.

Selv boende midt i tjukkeste trestammers-møte taler Wilhelmsen trenden midt imot, hun tar nemlig til orde for å se kvenene som en klarere definert gruppe. Enn det NKF gjør. Noe hun ikke får til uten å nevne den andre etniske gruppen, samefolket.

– Jeg mener det er viktig å forstå at kvener er en etnisk gruppe. Det er ikke galt å samarbeide med Sametinget, som NKF for mange år siden sa de skulle gjøre, men det blir så alvorlig når man samtidig fryser ut sine egne, sier hun.

Det autentiske kvenske

Det er Wilhelmsens inntrykk at forbundsstyret prøver å skape, som hun uttrykker det, kvener i sitt eget bilde. Blant annet at alt er fryd og glede mellom kvener og samer. Men det, sier hun, er ikke en erfaring alle har.

– Det er som om forbundsledelsen og miljøet rundt NKFs forbundskontor ikke godtar det autentiske kvenske, opplevelser kvener har hatt og har, og deler av den tradisjonelle materielle kvenske kulturen. Den kvenske etnisiteten blir rammet. Man er ikke godtatt. Det kan ikke aksepteres lengre at det er slik mangel på aksept og samarbeid. I alle fall ikke i Børselv, hvor samarbeid, men også motsetning har vært en del av kulturen, sier sosialantropologen. Hun sier om hjemstedet at samer og kvener har vært og er venner, men det framgår også en annen side av saken:

Ikke lov?

– Også i mitt feltarbeid møtte jeg kvener med negative opplevelser om samer, og samer med negative opplevelser om kvener. Men dette faktum vil ikke NKF godta, slik jeg ser det. Den kvenske identiteten er nært knyttet til det materielle, det kvenske håndverket, det autentiske kvenske. På kvensk kalt käsityö. I storsamfunnet mindre kjent enn det samiske duodji. Motsetning mellom samer og kvener har ikke sjelden handlet om kvensk håndverk. Jeg får det inntrykket at det rundt NKF-kontoret ikke er lov til å gi uttrykk for negative opplevelser med samer. Det godtar de ikke, da blir man fort stemplet som både det ene og det andre. Det oppleves nesten som en ny undertrykking.

– Norske kveners forbund skulle vært som ei mor for alle kvener, også for kvener som ikke er organisert eller organisert i andre forbund. Nå bør NKF være voksne nok til å slutte å gå imot andre kvener, oppsummerer Wilhelmsen.