Bente Nordhagen. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

 

Med strålende ettermiddagssol og naturskjønne omgivelser på utsiden, åpnet Bente Nordhagens kunstutstilling under Paaskiviikko. Valget av lokasjon er helt spesielt, og var på ingen måter overlatt til tilfeldighetene.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

Fredag kveld åpnet Bente Nordhagens utstilling, «Kätkety maailman – En skjult verden», som er mulig å besøke den samme helga i Nordreisa. Ordfører Hilde Anita Nyvoll var til stede og holdt åpningstalen.

–  Mange av oss i Nordreisa har røtter i kvensk språk og kultur, og vi er et produkt av tre stammers møte. For noen er dette velkjent, mens for andre er det en historie som fortsatt er ukjent. Fornorskningspolitikken fungerte, sa ordføreren.

– Nå er heldigvis kvensk språk og kultur i ferd med å løftes fram i lyset, og får en mer naturlig del i samfunnet vårt. Det er viktig for meg å bli kjent med våre forfedres kultur og historie og at dette blir videreformidlet til våre barn og besøkende. Det kvenske er en ressurs for samfunnet vårt, sa Nyvoll.

Nordreisa-ordfører Hilde Anita Nyvoll holdt åpningstale. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Et «levende» hus

Hovedpersonen selv, Bente Nordhagen, «beklaget» overfor gjestene at denne utstillingsåpningen ikke bød på fiffige drinker, som kanskje er mer vanlig, men forklarte valget av kaffe og skuffkake slik:

– Hver gang jeg besøkte mine besteforeldre, så var det dette som ble servert. Denne skuffkaka er etter mormors oppskrift, kunne hun opplyse.

Åpningen fant sted på den tidligere gården Kaalikuru, i dag kjent som Kålheim på norsk. Gården ligger på idylliske Nurmi/Krakenes, om lag seks kilometer fra Storslett sentrum i Nordreisa kommune. Her står et lite, okergult gjenreisningshus fra 1951, der Nordhagens mormor og morfar levde sine liv.

I dag er det vesle huset ubebodd og tomt, og bærer preg av alderen. Men det er folksomt på Kaalikuru denne fredags ettermiddagen, og åpenbart mange som vil få med seg utstillingsåpningen. Og det har alltid vært folksomt på Kaalikuru, forteller kunstneren.

– Det har bestandig vært mye folk i dette huset. Det kom folk hit, de satt for eksempel med kjøkkenbordet og drakk kaffe hver eneste søndag. Det kom folk innom for å bli frakta over elva før veien kom. Det har alltid vært et hus som har levd, sier Nordhagen til Ruijan Kaiku.

Lokasjonen for utstillingen er dette vesle huset på den tidligere gården Kaalikuru. (Kuva: Pål Vegard Eriksen) 

– Etter at slekta flyttet herfra har det vært flere leietakere i huset, så det er først de siste årene at det har stått tomt. Nå har imidlertid huseier planer om å sette det i stand, og bringe nytt liv inn i huset, sier hun.

Kvenske forfedre

Nordhagen sier at utgangspunktet for utstillingen er kombinasjonen av hennes to store litenskaper; foto og slektsforskning. Det er også her det kvenske blir relevant.

– Gjennom utstillingen skal jeg fortelle en historie som ikke finns, fordi jeg aldri har fått vite om min kvenske forhistorie. For cirka ti år siden oppdaget jeg at jeg hadde kvenske forfedre, og har kjent på et sinne og en bitterhet over at jeg aldri før hadde fått vite noe. Tanken bak bildene er at det er noe bakenfor horisonten min, bakenfor det jeg ser, sier Nordhagen.

– Jeg må takke Lasse Davidsen og Tove Raappana Reibo ved Halti kvenkultursenter, som har oversatt alle tekstene i utstillinga til kvensk, og takk for at jeg fikk ha den her under Paaskiviikko. Det er en ære, sa Nordhagen under åpningen.

Hun var aldri i tvil om at det var nettopp i besteforeldrenes hjem hun skulle ha utstillingen, og sier at bildene er plukket ut i forhold til huset.

– Ved å ta bildene og fortellinga hit får jeg avrundet prosjektet, sa Nordhagen.


Det var mye folk og god stemning da utstillingen «Kätkety maailman – En skjult verden» åpnet. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Paaskiviikkos siste dag er søndag 12. juni, og er siste mulighet til å se utstillingen i denne omgang. Dørene på Kaalikuru er åpne fra klokken 12 til 15, og veibeskrivelse finnes på denne lenken.