Pyssyjokilainen Vidar Josefsen ja kaivuonolainen Herborg Rundberg. (Kuvat: Markus Reistad Pettersen ja Kevin Ursett/Marius Fiskum)
Minst én komponist med kvensk bakgrunn og én med kvensk musikkerfaring er plukket ut i Arktisk Filharmonis nye storsatsing.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
I høst gikk Arktisk Filharmoni, som tidligere het Nordnorsk Opera og Symfoniorkester, ut og søkte komponister til en større satsing på kvensk og samisk musikk, med mål om nye verk som ensemblet etter planen skal urfremføre i 2025.
Les også: Vil satse stort på kvensk musikk – nå søker de komponister
Den nordnorske orkesterinstitusjonen, som eies av henholdsvis Bodø- og Tromsø kommune, opplyser på sine nettsider at det kom inn 16 søknader etter utlysningen, hvor av seks er valgt ut til å sette sitt kunstneriske preg på satsingen.
Høyt kunstnerisk nivå
De seks utvalgte er Jon Øivind Ness, Irina Girunyan, Herborg Rundberg, Mathilde Grooss Viddal, Vegar Guleng og Vidar Josefsen.
«Samtlige har tilknytning til det nordlige, til den kvenske og samiske musikktradisjonen, men også til uttrykk fra andre deler av nordkalotten. Sammen representerer de et vidt og spennende spekter på tvers av både sjanger og kultur», heter det fra Arktisk Filharmoni.
Disse satt i juryen
- Andreas Gundersen, rådgiver samisk og kvensk musikk
- Catharina Bilsbak, programsjef
- Tim Weiss, kunstnerisk partner for Arktisk Filharmonis sinfonietta
- Yegor Shevtsov, gruppeleder piano
Kilde: Arktisk Filharmoni
Kunstnerisk rådgiver for samisk og kvensk musikk i Arktisk Filharmoni, Andreas Gundersen, uttaler at det alltid er vanskelig å plukke ut kandidater til et slikt prosjekt, og at kvalitet har vært det viktigste kriteriet.
– Men også kreativitet og sammensetning av komponistene og historiene som blir fortalt har vært viktig, sier han.
Andreas Gundersen er kunstnerisk rådgiver for samisk og kvensk musikk i Arktisk Filharmoni. (Kuva: Mats Jensaas)
Videre sier Gundersen at de fra Arktisk Filharmonis side er veldig stolte over alle komponistene som de skal presentere, og at de gleder seg til samarbeidet.
– De utvalgte kandidatene har et høyt kunstnerisk nivå og viktige historier de ønsker å fortelle. Deres prosjekter er i tråd med orkesterets visjon om å fortelle historiene som finnes i det samiske og kvenske kjerneområdet, på godt og vondt.
Kan forsone
Videre mener Gundersen at bredden i historiene er bra, og at det er et positivt tilskudd til det forsoningsarbeidet som gjøres i Norge i dag.
Det er programsjef i Arktisk Filharmoni, Catharina Roos Bilsbak, enig i.
– Vi har en sterk tro på at musikk kan skape dialog, forene og forsone. Å lese om gleden, stoltheten og tankene bak alle søknadene vi har mottatt gir oss stor tro på dette prosjektet, uttaler Bilsbak.
Kvensk bakgrunn
Blant de seks utvalgte komponistene er det spesielt Vidar Josefsen som trekkes fram med sin kvenske bakgrunn.
«Vidar Josefsen er kvensk og kommer fra Børselv i Porsanger», skriver Arktisk Filharmoni.
Josefsen har bachelor i komposisjon og musikkteori fra Royal Holloway University i London og ble der interessert i komposisjon med inspirasjon fra ulike sjangere og kulturer, opplyses det om.
«Han har tidligere komponert for ensemble og solister i ulike sjangere, men ønsker gjennom dette prosjektet å utforske mer av sin kvenske bakgrunn.»
Kristin Mellem (t.v) og Herborg Rundberg har gjort flere kvensk-samiske samarbeidsprosjekter gjennom årenes løp. Her i forbindelse med «Kaffekopp og salmebok»-prosjektet fra 2011. (Kuva: Marius Fiskum)
En annen komponist, Herborg Rundberg fra Kaivuono/Kåfjord, underviser for tiden i piano og samisk/kvensk samspill ved Tromsø kulturskole.
Les også: «Vi er veldig glad for at kulturskolen satser på et slikt prosjekt»
Rundberg var blant annet involvert da den kvenske BlimE-sangen, Mie lennän, ble spilt inn i fjor høst, med over 40 barn og unge fra henholdsvis «Teatterilapset» og «Valmis, válmmaš, gå.»
Så langt tilbake som i 2011 utgjorde hun, sammen med Kristin Mellem, det musikalske ankerfestet i prosjektet «Kaffekopp og salmebok.» Et tidlig kvensk-samisk samarbeid som ble vist under både Paaskiviikko og Riddu Riđđu det samme året.