– Urfolksspørsmålet er ikke nytt for forbundet, men er stadfestet i vår virksomhetsplan, sier STR-T leder Kerstin Salomonsson. Her sammen med professor emeritus Henning Johansson, Börje Rytiniemi (nestleder STR-T), Kerstin Salomonsson (leder STR-T), Göran Johansson (leder SK-LT) og Terje Raattamaa (Nestleder SK-LT).  

 

–Vi vil bli en synligere samtalepartner for regjeringen og være med på å forme politikken som omhandler oss, sier Kerstin Salomonsson om hvorfor STR-T nå krever urfolkstatus.

 

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

 

Før helgen ble det kjent at Svenska Tornedalingars Riksförbund-Tornionlaaksolaiset (STR-T) skal sende inn en formell begjæring om at den svenske regjeringen skal anerkjenne tornedalinger, kvener og lantalaiset som urfolk i samsvar med artikkel 1 i ILO 169. Leder Kerstin Salomonsson tror at med en urfolkstatus vil tornedalingene få en kortere beslutningsvei til myndighetene.

– Nå tar alt veldig lang tid, og vi kommer ingen vei med sakene våre, sier Salomonsson som også håper at urfolksstatus vil føre til at de blir en synligere samtalepartner for regjeringen.

– Til tross for at tornedalinger, kvener og lantalaiset har holdt til i store deler av Norrbottens län i tusenvis av år, er vi sterkt marginaliserte i områdets historie. Nå er vi lei av å ikke bli hørt på. Det er på tide at samfunnet ser på oss som en gruppe, og at vi kan være med på å påvirke utviklingen i vårt eget område, sier hun. 

Skal sende inn begjæring

Aller først steg er å ende inn en formell begjæring til staten. Der vil forbundet forklare hvorfor tornedalinger, kvener og lantalaiset skal gå inn under ILO-konvensjonen.

– Så får regjeringen ta stilling til hvordan de vil jobbe videre med dette, sier Salomonsson.

I følge STR-T er den første artikkelen i ILO-konvensjonen den viktigste for tornedalingene å få anerkjennelse for. Her avklares kriteriene for hvem som kommer inn under konvensjonen. Deriblant er det krav til at folket må ha bebodd området før statsgrensene ble satt, de skal ha beholdt blant annet sosiale, kulturelle og politiske institusjoner, samt selv identifisere seg selv som urfolk.

– De øvrige 43 artiklene tar opp en mengde ulike saker, som blant annet jakt og fiske, men også mye annet. Men det viktigste kriteriet er at vi har eksistert som en folkegruppe i området før grensene ble dratt opp. Får vi dette igjennom så må vi forhandle om de resterende punktene i konvensjonen. Blant annet vil punkt om utdanning bli viktig for oss, og den svenske staten har også fått kritikk fra Europarådet angående utdanning for oss, sier hun.

Store forhåpninger

STR-Ts leder kan fortelle at de har fått mange positive tilbakemeldinger på at de nå ønsker urfolkstatus.

– Hittil har det mest vært positivt på sosiale medier. Men vi er heller ikke redde for å ta en debatt dersom noen er uenige, påpeker hun.

Hun framholder at urfolksspørsmålet langt fra er noe nytt forbundet nå har begynt å jobbe med.

– Urfolksspørsmålet er stadfestet i vår virksomhetsplan, og noe vi har jobbet med lenge. Naturligvis har vi store forhåpninger til at dette skal gå igjennom. Ellers hadde vi ikke gjort dette, avslutter Kerstin Salomonsson.